Vredens tid av Stefan Tegenfalk

Vredens tidTittel: Vredens tid
Forfatter: Stefan Tegenfalk
Utgitt på Bazar Forlag 2012
Originaltittel: Vredens tid (2009)
Oversatt av Arve Torkelsen
Kilde: Leseeksemplar fra forlaget

Ojo fikk ikke luft. Desperat forsøkte han å nå mannen i baksetet, men han satt som fastspent i sin egen stol. Han fektet og slo med armene, og fikk til slutt tak i den ene armen på mannen. Ojo famler etter mannens håndledd og prøvde å dra løs hånden, men den satt som boltet fast i lærbeltet. Han strakte seg etter dørhåndtaket igjen, men kunne ikke røre seg fra stolen. Panikken gikk over i dødsangst, og mangelen på luft gjorde at kreftene forsvant. Et enormt trykk bygde seg opp i brystkassen. Det føltes som om den skulle eksplodere.

En taxisjåfør blir drept av en rasende, fullstendig ukjent kunde. Etterpå klarer ikke gjerningsmannen å gi noen forklaring på hvorfor han gjorde som han gjorde. Litt senere dreper en mor sin tenåringsdatter under en krangel. Heller ikke hun kan gi noen forklaring på det enorme sinnet hun følte, og som førte til at datteren døde. Da et tredje like uforståelig mord skjer, begynner den erfarne politietterforskeren Walter Gröhn og hans unge kollega Jonna de Brugge å lete etter forbindelser mellom ofrene og gjerningspersonene.

Dette er av de bøkene hvor vi egentlig sitter med svaret hele tiden, og vi følger utviklingen både fra gjerningspersonens og politiets side parallelt gjennom boka. Jeg er ikke sikker på om jeg liker det på den måten, jeg synes mye av spenningen blir borte på denne måten – jeg liker å være med å sette sammen ledetråder gjennom boka og forsøke å sette disse sammen til en løsning.

Men boka er slettes ikke dårlig av den grunn. Den fokuserer veldig mye på korrupsjon innen politi og rettsvesen (denne gangen i Sverige). Dessuten setter historien fokus på den forutinntatte holdningen man ofte kan finne mot muslimer. Trusselen fra nettkriminalitet blir også belyst, og viser på en skremmende måte hva det er mulig å gjennomføre, hvis viljen er ond.
Til tider ble det litt for mye detaljer i fortellingen for min del og forfatterens hang til å bruke metaforer ble på et tidspunkt bare latterlig irriterende, selv om han på et par punkter legger inn litt selvironi også på dette. På bare noen få sider fant jeg dette:
* …like brutt som en forlovelse
* …like populær som en elektris ål i ei badebukse
*… like uklar som en Gin&Tonic
*… koblet til ham med samme selvfølgelighet som en kommunearbeider til en kaffepause

Men for all del, dette ødelegger ikke historien for min del, det er bare smått irriterende tiende-femtende og tyvende gangen… Alt i alt en spennende bok som tar opp flere viktige temaer i form av trusler verden står overfor.

Dette er den første boken av tre planlagte om Walter Gröhn og Jonna de Brugge.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *