Vinter over verden av Ken Follett

Forfatter: Ken Follett
Utgitt på Cappelen Damm 2012
Originaltittel: Winter of the World
Oversatt av: Monica Carlsen

Ken Follett har skrevet sin andre bok i en trilogi med handling fra det forrige århundret.

Parallelt med at vi følger den store verdenshistorien med fascismens fremmarsj, forsøk på å stoppe denne og 2. verdenskrig – får vi høre om personlige skildringer som problemer, forelskelser og forsøk på å tilpasse seg i en verden i store omveltninger.

Vi møter et stort persongalleri som hver på sin måte, samtidig med de private omstendighetene, forteller oss om de store politiske hendelsene i verden: amerikanere, engelskmenn, tyskere og østerrikere, russere, spanjoler, walisere – fra alle salgs samfunnslag og med forskjellig politisk syn. Vi reiser fra Londons gater til Pearl Harbour, Spania, Stalingrad, Berlin og Hiroshima.

Boken starter i 1933 og vi følger verdens og personenes endringer fram til noen år etter krigens slutt. Med et persongalleri på bortimot 100 personer ramset opp i begynnelsen av boken er det ikke mangel på store og små konflikter vi kan følge.

For meg blir dette for omstendelig, for stort og for mange – jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er, men jeg kommer meg ikke inn i historien. Den fanger meg ikke, til tross for at jeg er veldig historieinteressert. Jeg tror det er størrelsen på prosjektets vel 900 sider, fra de små personlige konfliktene til de store, verdensomspennende katastrofene, som gjør at jeg ikke får noen følelse med boken.

Romanen oser av god kunnskap om tiden og temaene forfatteren skriver om, og vitner om et meget omfattende researcharbeid. Ken Follett skriver godt og lettlest – oversettelsen er det heller ingenting å rette kritisk søkelys på – likevel løsner det aldri for min del.

Jeg legger den fra meg, og føler at stoffet likevel er så tungt at jeg ikke orker å starte opp igjen før jeg nesten må tvinge meg til det. Jeg følte at jeg virkelig måtte jobbe for å komme meg gjennom den!

Konklusjonen min er: Boka er slett ikke dårlig – den er faktisk et flott og stort stykke arbeid, men det er en bok man ikke koseleser – man skal være over gjennomsnittet interessert i de historiske temaene, og man må være motivert for å lese den.

Hvis denne motivasjonen og/eller interessen mangler, kan boka være temmelig uoverkommelig og omstendelig. Intellektuelt sett er det en bok med store kvaliteter, både språklig og historisk – det er handlingen som ikke klarer å krype under huden på meg slik jeg ønsker at innholdet i bøker skal gjøre.

Denne bokanmeldelsen ble også publisert på Brabok 25. oktober 2012.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *