Venuspassasjen av Merete Junker

VenuspassasjenTittel: Venuspassasjen
Forfatter: Merete Junker
Utgitt på Gyldendal 2014
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Stian Fink hadde nesten sluttet å fiske etter at han fant russeren. I alle fall med stang. Likevel var det som om beinrester og andre levninger som kunne være fra mennesker, dukket opp både her og der.
[…] Han hadde funnet noen andre beinrester også, men Bess mente at det var fra noe naturlig, og han fikk ikke lov til å ringe politiet mer.

Baksidetekst: 
Natt til 17. mai 1968 forsvant Gunnar Eie sporløst fra Skien. Han etterlot seg kone og tre tenåringsdøtre. 
   En vårdag i 2007 finner Eiers oldebarn, trettenårige Stian, et lik i innsjøen rett ved småbruket der han bor. Obduksjonsrapporten viser at den døde er den forsvinne Gunnar Eie, og at han ble brutalt drept for tre år siden. Over brystet har han tolv røde korssting. 
   Stian bor avsides til sammen med sin mor og mormor, han er en ensom gutt,en særing, og han kjenner at han har et ansvar. Hva var det som skjedde da oldefaren forsvant? Hvor har han vært alle disse årene? Og hvorfor ble han drept? 
   I jakten på svar kommer Stian nærmere sannheten enn han burde, en sannhet som gjør alle til fiender, ikke bare de fremmede, men også medlemmene i hans egen familie.

En klassisk «svarene på hva som har skjedd ligger i fortiden» – som i starten veksler mellom forsvinningstidspunktet og nåtid – uten at jeg helt klarte å forstå nødvendigheten av dette. Det stoppet også temmelig plutselig – og jeg tror forfatteren med hell kunne ha brukt denne metoden mer for å skape spenning i historien.
Men fra Stian reiser ut i verden for å finne svarene rundt sin forsvunne, og nå drepte oldefar, blir historien rimelig spennende og den litt tamme starten på boka ble glemt 🙂

Alt i alt en god leseopplevelse!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *