Ved elven av John Hart

Ved elven


Tittel: Ved elven
Forfatter: John Hart
Utgitt på Font Forlag/Lydbokforlaget 2011
Originaltittel: Down River
Kilde: Egen lydbok

 

Omtale fra forlaget:
Fem år etter at han blir frikjent for drap, vender Adam Chase tilbake til sin barndoms by, men der møter han en utbredt mistanke om at han likevel er skyldig i forbrytelsen. Han forsøker å gjenoppta kontakt med familie, kjæreste og venner, men kort tid etter hjemkomsten blir han antastet og banket opp, og når nye lik begynner å dukke opp, vender hele byen seg mot ham.
Han oppdager gradvis at menneskene han har kjent hele livet, bærer på uhyggelige hemmeligheter – og at sannheten om drapet han ble tiltalt for, er mer skremmende enn han kunne ha forestilt seg.

Dette var ei skikkelig bra bok!
Og egentlig trenger jeg ikke å skrive noe mer…

Men jeg må jo det…
Jeg har hørt den som lydbok, og det betyr at den har vært med meg lenge, fordi jeg sjelden finner tid til å høre lydbøker – og det hadde denne boken virkelig fortjent.
Forfatterens måte å beskrive mennesker, hendelser og omgivelser på er så vakker at man er i handlingen hele tiden, og tar det med seg også når man ikke leser. (Jeg har hatt samme følelsen når jeg har lest Steinbeck) … og den følelsen er sjelden i min verden. Dette er i utgangspunktet en thriller/spenningsbok, men dette er også en skikkelig god roman. Publishers Weekley skrev: «Ved elven burde én gang for alle avgjøre spørsmålet om thrillere og spenningsbøker også kan være stor litteratur» – og jeg må si meg fullstendig enig. Det var en fryd å følge historien, og det var ikke noe problem at det tok lang tid å komme fram til hva som egentlig hadde skjedd og hvorfor, fordi veien fram dit var så godt skrevet at det ikke var noe ønske fra min side å bli ferdig med boken.

Anbefales på det aller sterkeste, med andre ord.

 

 

3 tanker om “Ved elven av John Hart

  1. Hmmm… Jeg hørte også denne som lydbok, og reagerte veldig på hvordan den ble lest. Synes han «overleste» veldig; kvinnene hadde pinglete, skjøre musestemmer, de tøffe mennene dype buldrestemmer og de «slemme» sleske hyene-stemmer.
    For meg ble lytteopplevelsen forringa flere hakk av oppleseren, men jeg fikk med meg at boka i seg sjøl var bra, og jeg har hørt flere av de andre bøkene fra forfatteren også. Gode bøker alle sammen!

    • Hvem som leser og hvordan er viktig når det kommer til hvordan man opplever en lydbok. Jeg hengte meg ikke så opp i det du sier her, selv om jeg til dels kan være enig med deg i karakteristikken av de enkelte personenes stemmer. Det ødela ikke denne opplevelsen. Men jeg har nå startet med Sannheten om Harry Quebert-saken, og der merker jeg at jeg er mer skeptisk til oppleseren… Håper det går seg til, for det tror jeg er en innmari bra bok!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *