Utroskap av Paulo Coelho

UtroskapTittel: Utroskap
Forfatter: Paulo Coelho
Utgitt på Bazar forlag 2014
Originaltittel: Adultério
Oversatt av Grethe Skevik
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Jeg vet hva jeg har i vente: nok en dag helt lik den forrige. Lidenskap? Vel, jeg elsker mannen min, så jeg behøver ikke å bli deprimert fordi jeg må leve sammen med noen bare på grunn av pengene, barna eller for å holde oppe fasaden.
[…]
Men siden jeg giftet meg, har tiden stått stille.

Linda har et perfekt liv: hun er gift med en rik mann, har et nydelig hus, fantastiske barn, egen karrière og lever i verdens tryggeste land. Men likevel er det noe galt. Hun føler bare en enorm apati og skjønner ikke hvorfor hun skal ha det slik, hun som har det så perfekt.
Alt forandrer seg når hun møter igjen kjæresten fra gymnaset og gjenoppdager lidenskapen.

Det første som slår meg er at dette var utrolig overfladisk. Hovedpersonen er overfladisk, handlingen er overfladisk (og litt provoserende) og språket er overfladisk. Og det stemmer da virkelig ikke med det bildet som har blitt tegnet av Paulo Coelho, ikke slik jeg har fått det med meg. Jeg har inntrykk av at han nærmest er livsendrende i sin filosofi og sitt menneskesyn – så da er vel moralen i denne boka at hvis du har det veldig godt og trygt, men likevel kjeder deg litt og lurer på om det ikke er noe mer, så er det selvfølgelig helt greit å være litt utro mot mannen din og alt blir fint og flott og perfekt igjen. (Derav min kommentar om litt provoserende handling).
Men det er ikke mer provoserende enn at jeg ristet lett på hodet og kom på at hele historien er så overfladisk at man nærmest ikke kunne forevente noen dypere forklaring på utroskap… de eneste ordene med dybde, er hentet fra andre; forfattere/filosofer/Bibelen…

Jeg har ikke lest mye Coelho tidligere – Alkymisten selvsagt, (som jeg synes var oppskrytt, men med forbehold om at jeg personlig ikke klarte å forstå den dypere meningen), Veronica vil dø (den likte jeg) og Manuskriptet i Accra (som jeg ikke skjønte noen verdens ting av. Er ikke det en bok bare stappet full av forskjellige sitater og moralske historier?)… Ja, også har jeg lest Elleve minutter ser jeg når jeg leser tittelen bak på denne boka, men den husker jeg absolutt ingenting av (hva handlet den om?).

Så nei, denne boken ga meg overhodet ingenting – men lettlest var den heldigvis, så jeg trengte ikke å bruke så innmari lang tid på den.

 

5 tanker om “Utroskap av Paulo Coelho

  1. Nå skal ikke jeg påberope meg å være noen stor Coelhoentusiast, jeg sluttet å lese bøkene hans for flere år siden, og skal heller ikke lese denne. Men, jeg undres på om den overfladiskheten du nevner kanskje er nøye kalkulert fra forfatterens side. Kanskje det er det som er budskapet hans? En slags kritikk av hvor overfladiske vi kanskje har begynt å bli til dette med kjærlighet og relasjoner. At vi egentlig kanskje er uærlige med oss selv når det kommer til livene våre og hva vi velger inn i dem. Vi bygger oss liv som er alment akseptert som perfekte, men ønsker oss kanskje noe helt annet i hjertene våre. Om vi tør å leve ut oss selv i utgangspunktet, så unngår vi kanskje alle ekteskapsbruddene, utroskapen og andre pussige ting mennesket finner på underveis i livet for å røske opp i monotonien. Dette er selvsagt bare mine tanker basert på det du har sagt om romanen, så det er stor mulighet for at jeg er helt på jordet her. Ville bare dele de tankene som dukket opp i meg når jeg leste om boka. 🙂

    • Myten om Paulo Coehlos geniale forfatterskap er altså så sterk at hvis han skriver en dårlig bok, så gjør han det med vilje og har en dypere mening med det hele? Njaaaai, jeg kjøper ikke den altså.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *