Ut av mørket av Eskil Åsmul

Ut av mørketTittel: Ut av mørket
Forfatter: Eskil Åsmul*
Utgitt på Juritzen Forlag 2015
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

*Jeg er litt usikker på skrivemåten av etternavnet. Bokomslaget og tittelsiden bruker «Aasmul», mens forfatterens signatur og Facebookside bruker «Åsmul».

De kjenner meg ikke. De kaller med Fuzz. Jeg får ikke bli en del av livene deres, jeg lar dem ikke bli en del av mitt. For mye skjer på innsiden av meg, jeg nektes å følge mønstrene de forventer. Noen drømmer sine mareritt i meg.
Da foreldrene mine døde, ville stemmene i hodet mitt at jeg skulle gi arven til Frelsesarmeen. Den sa det ikke med rene ord, men jeg skjønte hva den ville, den kontrollerer følelsesapparatet, spiller følelsene mine som om de er tangenter på et piano. Den råtne følelsen av besittelse i hele kroppen. Den besudlede følelsen av å ha penger. Smultflekker rett på sjelen som ikke kan vaskes av. Spilt hver dag, hver natt, pianissimo, fortissimo, crescendo.

Forlagets omtale:
Alt er under kontroll i Lerkeveien. Velfriserte hager, polerte biler, nymalte hus. Men idyllen er skjør. Faren til Jesper pleide å så. Broren til Kim pleide å dope seg. I enden av veien i et forlatt hus inne i skogen, bor mannen som de ikke tør å slippe med blikket. 
   Mennesker som nesten går til grunne, kan finne en veldig styrke inni seg. Boken snur opp ned på forestillingen om hvem som egentlig er heltene blant oss.

Her var det mye galskap på en gang. Ganske så mye å holde styr på, men likevel ble jeg overraskende fengslet av denne boken. Historien som fortelles, til tross for mye galskap på ett sted (alkoholisme, vold, pedofilianklager, maktmennesker, psykisk sykdom, narkotikamisbruk) er det en grunn til dette – og det hele samler seg utover i boken.

Han trakk seg sammen i fosterstilling og forsøkte å bli liten. Det var som om noe gikk i stykker inni ham. Han håpet han blødde, at noe var ødelagt så han måtte på sykehus og folk kunne spørre hva som skjedde. Men han pustet, han virket, ingenting var rødt, ingen innvoller hadde sprukket.

Underveis hadde jeg litt problemer med å holde orden på tidsperspektivet – jeg visste egentlig aldri når det ene skjedde i forhold til det andre. Men til tross for dette klarte jeg å henge med.

Det var en veldig annerledes bok, en historie jeg ikke har sett maken til – og jeg likte den veldig godt. Men jeg klarer pussig nok ikke å forstå hvorfor. Det var liksom for mye av alt, for mystisk, for overdrevent – men så nøstes trådene sammen etterhvert, og man skjønner på en måte hvorfor det er slik.

En bok utenom det vanlige der, med andre ord – og jeg anbefaler den gjerne videre.
Takk til bibliotekar Bente Henrikhaugen ved Nordre Land folkebibliotek for at hun anbefalte den til meg.

En tanke om “Ut av mørket av Eskil Åsmul

Legg igjen en kommentar til astridterese Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *