Til Jacobs forsvar av William Landay

Til Jacobs forsvarTittel: Til Jacobs forsvar
Forfatter: William Landay
Utgitt på Cappelen Damm 2014
Originaltittel: Defending Jacob
Oversatt av: Kurt Hanssen
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

«Så du bestemte selv at Rifken-drapet var en sak med høy prioritet?»
«Selvsagt.»
«Hvorfor der?»
«Fordi det dreide seg om drapet på et barn. Jeg tror også vi hadde en anelse om at den kom til å eksplodere, få stor medieoppmerksomhet. Det var den typen sak. Det skjedde i en velstående by og offeret var velstående. Vi hadde allerede hatt noen sånne saker. Til å begynne med visste vi ikke helt nøyaktig hva det var heller. Det minte på mange måter om et skoledrap, som Comumbine-massakren. Vi visste rett og slett ikke hva faen det var, men det luktet stor sak av den. Hadde den vist seg å være mindre, ville jeg ha gitt den til noen andre etter hvert, men de første timene måtte jeg forsikre meg om at alt ble gjort riktig».

14 år gamle Ben Rifken blir funnet brutalt myrdet i en park i Newton, Massaschusetts. Visestatsadvokat Andy Barber er overbevist om at en lokal barnemishandler er den skyldige – men etterhvert kommer det frem urovekkende opplysninger og avsløringer som gjør at Andys egen sønn, Jacob blir den hovedmistenkte.
Vi følger familien Barber gjennom deres største drama, deres livs mareritt, hvor deres 14 år gamle sønn står tiltalt for drap. Jacob sier han er uskyldig – og Andy tror ham – han må jo stole på sin egen sønn? Men hvor godt kjenner man egentlig sitt eget barn, og hvor langt er man villig til å gå for å redde det?

For en bok! Vi har ikke kommet lenger enn til mars, og jeg er ganske sikker på at jeg har lest årets beste bok! Jeg var rett og slett ikke i stand til å legge den fra meg!

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive for å få fram hvordan jeg hadde det mens jeg leste boken. Den spilte på hele mitt følelsesregister og fikk virkelig i gang tankevirksomheten. Jeg endret stadig mening om alle personene som var involvert – hadde sympati for dem, for så å bli irritert, sint, lei meg osv. Den var så intensiv hele veien, og den peker på noe veldig sårt hos oss foreldre – hvor godt kjenner vi egentlig våre barn? Den gjorde vondt, og den viste ekte familiekjærlighet. Jeg håpet at det var slik, og så håpet jeg at det var på en annen måte. Og slutten slo ned som en fullstendig overraskelse, og etterlot meg i tårer.

En bok som river så i sjela, som vekker så mange forskjellige føleleser og som er så intensiv gjør
noe med meg som leser. Det er langt mellom denne typen bøker, og desto mer herlig når de dukker opp.

Jeg var rett og slett lei meg da den var slutt, fordi den hadde blitt en del av meg og jeg ville ikke forlate denne boblen som jeg hadde vært i mens jeg leste.
Rett og slett en av de beste bøkene jeg har lest noensinne!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *