Til døden skiller oss ad av Ingrid Elfberg

Til døden skiller oss adTittel: Til døden skiller oss ad
Forfatter: Ingrid Elfberg
Utgitt på Silke Forlag 2013
Originaltittel: Til döden skiller oss ad (2013)
Oversatt av Astrid Eggesvik
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Øynene til Göran mørknet. Alt lys ble sugd inn i pupillene hans idet han strammet grepet omkring armene hennes.

Erika blir mishandlet av mannen sin, Göran. Når hun prøver å fortelle sannheten om skadene sine er det ingen som tror på henne. Göran er jo en grei kar og en god politimann.
Til slutt flykter Erika til Göteborg for å begynne på nytt. Hun er også politi og hennes første sak dreier seg om en forsvunnet kvinne. Samtidig oppfører Göran seg stadig mer truende. Han vil ha Erika tilbake!

Igjen lover baksideteksten og blurbene «psykologisk krim på sitt beste» og en slutt som «kom som en bombe». Jeg lurer på om de har lest samme bok som meg? Som i Elfgrens første bok (Se til meg som liten er) er dette en krimbok fylt av klisjeer og pjatt som gjør at handlingen smøres ut over en så stor flate og flyter for aldri å komme helt sammen igjen til den fortettede stemningen som en slik handling kunne hatt. Konemishandling, angst og så stikke av, mannen følger etter å terroriserer og lurer alltid i skyggene der et sted.

Starten er snikende ekkelt, hvor til og med Erika og Görans hund er så redd at man føler det inn i marg og bein selv… men på ett eller annet tidspunkt går det over i uvesentlig pjatt om innredninger og gulvbelegg og gudene vet hva og jeg husker ikke hvorfor politiet reiste til dette vitnet i utgangspunktet.

Nei, altså: ingen bok som falt i smak for min del – jeg er nok fortrolig med mer hardkokt krim enn dette kosepratet dette tross alt blir. Men i rettferdighetens navn: Silke Forlag sier selv at de er «forlaget med kvinnelig smak» (selv om det er i overkant generaliserende, siden «kvinnelig smak» er så forskjellig), og jeg egentlig ikke orker disse «kvinnebøkene» – og dette blir for enkel «kvinnekrim». De som liker softere, mindre hardkokt og ikke-bestialsk krim vil muligens like denne boka.

3 tanker om “Til døden skiller oss ad av Ingrid Elfberg

  1. Kommentaren din hos meg kom mens jeg satt og leste din anmeldelse. Jeg ser at vi ikke er enig denne gangen. Jeg syntes boken var ekkel, og måtte virkelig legge den fra meg av og til, for å hente meg inn igjen. Jeg er ikke tilhenger av «chic-lit» og kose krim, men vil ha min krim rå og spennende. Det at Erika blir forfulgt på den måten er det som setter meg ut, og for min del overskygger vel det resten av handlingen.
    Ser jeg tilbake på boken med dine øyne, nå når jeg leser en «vanlig» krim, så skjønner jeg hva du mener 🙂

  2. Ja, denne gangen var vi faktisk uenige, Tine, det er ikke ofte 🙂 Jeg er enig i at Erikas opplevelser er skremmende og ekle, men det blir for mye annet mellom som gjør at jeg ikke får taket i det… Disse interiørbeskrivelsene tar overhånd innimellom, og har lite eller ingenting med noe å gjøre. Det ødelegger for meg. Men jeg ser på meg selv som en «dreven» krimleser, og blir vel en smule bortskjemt med de gode bøkene, tenker jeg 🙂

  3. Tilbaketråkk: Bokslut för 2013 och ”Tills döden skiljer oss åt” | Författare Ingrid Elfberg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *