Ti tusen skygger av Bjørn Godøy

Ti tusen skyggerTittel: Ti tusen skygger. En historie om Norge og de spedalske
Forfatter: Bjørn Godøy
Utgitt på Spartacus Forlag 2014
Kilde: Bibliotekbok

Første antydning om at marerittet var i emning, var en følelse av uforklarlig tyngde i kroppen. Føtter og armer nektet på bevege seg. Kroppen var liksom fylt av bly. Deretter ble pasientene overmannet av tretthet. Uten forvarsel kunne de falle i søvn under samtaler og mens de spiste. 1800-tallets leger konstaterte at de fleste ble deprimerte av påkjenningene. Etter en stund kviknet de til. Humøret steg. Arbeidslysten vendte tilbake. Da dukket flekkene opp.

Baksidetekst: 
Spedalskhet er en av de eldste og verste sykdommer som menneskeheten kjenner til. Tidlig på 1800-tallet gikk den blant annet under navnet Lepra borealis, Norvegica.Andre steder i Europa var spedalskhet utryddet for lengst. I Norge herjet sykdommen verre enn noensinne.
På kyststrekningene mellom Stavanger og Tromsø levde folk i angst for å bli rammet. Minst ti tusen mennesker opplevde at marerittet ble virkelighet. Spedalskhet forvandlet dem til skrekkinngytende, dødningaktige skikkelser. De ble makabre skygger av seg selv.
I førti år, mellom 1830 og 1870, fremsto spedalskhet som en av de største truslene mot folkehelsen i Norge. Sykdommen lenket landet fast til en dyster og primitiv fortid – i en periode da myndighetene mer enn noe ønsket å modernisere samfunnet.
Ti tusen skygger er historien om en fryktelig sykdom, om norske myndigheters kamp for å utrydde trusselen, og om mennesker som ble ødelagt på grusomste vis. Det er også fortellingen om en komité som foreslo å kastrere alle menn i visse familier, om uregjerlige spedalske med draget på damene, og om leger som mente at Vestlandet simpelthen var helsefarlig.

Spedalsk mannDet er disse menneskene vi blir kjent med, mennesker som får hele sitt utseende forandret og som blir utstøtt fra samfunnet. På grunn av en sykdom som mer enn noen annet har ført til stigmatisering av de rammede.

Riktignok blir vi mest kjent med sykdommen, legene som arbeidet for å utrydde den og samfunnet forøvrig på denne tiden da den herjet som verst. Den største overraskelsen for min del, var da jeg leste at Norges siste spedalske pasient døde så sent som i 2002!

Boka er en lettfattelig skrevet og oversiktlig beretning om sykdommens utbredelse og bekjempelsen av den. Den viser at legevitenskapen, og holdningen til menneskeverdet heldigvis har gått framover i årenes løp. Og den viser også at de store heltene innen forskningen på denne gammeltestamentlige sykdommen, også hadde sine litt mer uverdige øyeblikk – i forskningens navn.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *