Svart arv av Magnhild Bruheim

Svart arvTittel: Svart arv
Forfatter: Magnhild Bruheim
Utgitt på Det Norske Samlaget 2001
Kilde: Bibliotekbok

For meir enn trettifem år sidan rømde ei brur frå sitt eige bryllup i ei bygd i Gudbrandsdalen. I brurestas og høghæla sko kom ho seg på rutebussen som førte til nærmaste togstasjon. Etter det var det ingen i bygda som såg eller høyrde noko til henne, vart det sagt. Det einaste ho etterlet seg, var eit stivt brudeslør som låg att på bussetet.
[…] For etter besøket (hos svigerfaren) på kammerset dro hi sin veg, utan å seia eit ord til brudgommen og dei andre. Kva dei to hadde tala om, visste ingen. Den folkevonde gamlingen tagde med sitt.

Karine Mollurd oppsøker Sjur Tveit og påstår at hun er tanten hans. Farmoren hans er nettopp død, og Karine kan fortelle at han har utsikter til en større arv. Sjur reiser til sine ukjente slektninger på bygda, og finner en familie gjennomsyret av hat, ondskap og ulykkelige hemmeligheter. Når så et familiemedlem blir funnet drept må lensmann Mons Strand etterforske saken. Og det skal vise seg å bli litt av en utfordringen å forsøke å samle alle trådene i et forsøk på å finne en løsning.

Her må jeg bare få takke min lokale bibliotekar, Bente Henrikhaugen – som nok en gang har anbefalt en bok som jeg aldri i verden hadde klart å finne frem til på egenhånd. Det er ikke første gangen biblioteket her på Dokka har tipset meg om bøker som jeg har endt opp med å like veldig godt. Vi må virkelig huske på hvilken stor ressurs vi har i disse bokelskende menneskene på de lokale bibliotekene rundt om i landet!

Denne begynte litt trått da, jeg fikk litt følelsen av en gårdsserie – og de er jeg for å være helt ærlig ikke spesielt glad i. Men det var noe som gjorde at jeg valgte å fortsette å lese, og jeg er veldig glad for at jeg gjorde nettopp det. Her ble det avdekket løgner og hemmeligheter, spor og intriger på nær sagt annenhver side. Og selv om det til tider kunne virke som litt mye å holde styr på, samler forfatteren trådene på en så elegant og stram måte at det ikke på noe tidspunkt var spesielt vanskelig å henge med i svingene.

En god, spennende og intens krim, og at den er skrevet på nynorsk var absolutt ingen negativ faktor, personlig synes jeg språket automatisk blir mer poetisk da.

Anbefales!

En tanke om “Svart arv av Magnhild Bruheim

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *