Storesøster av Gunnar Staalesen

StoresøsterTittel: Storesøster
Forfatter: Gunnar Staalesen
Utgitt på Gyldendal 2016
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

[…] Etter litt diskusjon med husverten fikk vi navnene til dem hun delte leiligheten med. Vi fant frem til en av dem på mobiltelefon og ringte henne. Men vi ble ikke stort klokere av det. Emma hadde bare flyttet ut, sa hun, ved månedsskiftet oktober/november. Hun hadde betalt sin del av husleien for oktober, men slik denne piken hadde forstått det, hadde hun gått et bedre tilbud et annet sted.

Forlagets omtale: 
Varg Veum får overraskende besøk på kontoret sitt, av en kvinne han aldri har møtt før. Hun presenterer seg som hans halvsøster, og hun har et oppdrag til Veum. Hennes guddatter, en nitten år gammel sykepleierstudent fra Haugesund, flyttet fra hybelen sin i Bergen to uker tidligere. Siden har ingen hørt fra henne. Hun har ikke etterlatt seg noen ny adresse. Hun svarer ikke på mobiltelefonen. Politiet har ennå ikke tatt saken alvorlig. 
   Veum påtar seg oppdraget. Etterforskningen avdekker halvt fortrengte ugjerninger og oppmagasinert hat. Den fører Veum til konfrontasjon med en skruppelløs MC-bande og på sporet av et fellesskap som utfolder sin livsfarlige virksomhet i internettets dunkle anonymitet.    
   Og møtet med storesøsteren skal også komme til å vise Veum ukjente sider av hans egen historie.

Beklageligvis har jeg ikke fått fulgt Varg Veum – rett og slett fordi serien startet før jeg (ble født) ble bitt av lesebasillen. Og på grunn av alle nye bøker som kommer ut, får jeg aldri satt i gang med å lese fra begynnelsen.
Men nå har jeg lest to av Veum-bøkene (Der hvor roser aldri dør), og ser at jeg har gått glipp av mye… dette er den klassiske privatdetektiv-historien, som sikkert er litt bedre når man har fulgt privatpersonen Varg Veum gjennom serien.

Denne boken likte jeg veldig godt – spenningen bygges opp, spor avsløres på akkurat riktig tidspunkt og slutten er overhodet ikke slik man kunne tenke seg på forhånd!

Så jeg må nok bare ta meg tiden til å sette med inn i Veum-universet, for jeg ser at jeg har gått glipp av et viktig stykke norsk kriminallitteraturhistorie.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *