Skyggejakten av Jørgen Jæger

SkyggejaktenTittel: Skyggejakten
Forfatter: Jørgen Jæger
Utgitt på Juritzen Forlag 2011
(Første gang utgitt av N.W. Damm & Søn A/S 2003)
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

«Holgersen!»
Han hørte stemmen tydelig; den kom fra et sted bak ham. Den lød dempet, men likevel med et snev av kommando i seg. Holgersen bråstoppet og ble stående og store øyne på en mørkkledd person som kom smygende over gårdsplassen. Mannen stilte seg opp med skrevende bein og pekte på ham med begge hender. Kroppen hans var skjult av en stor, romslig joggedress. Det som imidlertid gjorde at hjertet til den gamle skraphandleren begynte å hamre, var det skremmende synet av finlandshetten som var trukket ned i ansiktet på den mørkkledde, og det faktum at han sto og siktet på ham med en pistol.

Den gamle skraphandleren Ingolf Holgersen har gjennom livet tjent seg opp en stor formue, og mange ser på ham som kald og overlegen. For de aller fleste er det ukjent at han har diagnosen paranoid schizofren og i perioder har hatt sykdomsperioder der han har hatt hallusinasjoner og forfølgelsesvanvidd.
Så når Ingolf ringer sin sønn Cato, som er politimann, og forteller at en person har skutt etter ham, regner man med at faren har blitt syk igjen. Så skjer det en tragedie som gjør at man må gå historien nærmere etter i sømmene for å finne ut hva som egentlig har skjedd, og hva som er et produkt av Holgersens fantasi.

Jørgen Jæger skriver ekstremt gode krimbøker og etter min mening er dette en av landets dyktigste krimforfattere. Historien er flott bygget opp, språket er godt og med akkurat passe mye handling utenom selve plotet. Det skal ikke være for mye som tar fokus for mye vekk fra det boka egentlig handler om, men det skal være nok til at karakterene får litt kjøtt på beina og vi blir kjent med dem. Denne balansen synes jeg Jæger treffer perfekt på!

I denne boka settes det også fokus på en viktig faktor når det kommer til kriminalitet – paranoid schizofreni. Jeg synes Jæger her gjør en veldig god jobb ved å balansere synet på sykdommen. Han viser på en god måte at disse syke menneskene ikke er monstre, men at de i sine sykdomsperioder kan fremstå som både skremmende og usympatiske. Og ikke minst; man skal passe seg veldig for å la seg blende så mye av en diagnose at man unngår å se virkeligheten slik den er.

Konklusjonen er at jeg rett og slett elsker bøkene til Jørgen Jæger, og jeg er veldig glad for at jeg nå har alle hans bøker slik at jeg slipper å vente på fortsettelsen!

4 tanker om “Skyggejakten av Jørgen Jæger

  1. Fin anmeldelse!:) Skjønner jeg må sjekke ut denne forfatteren, tror jeg ikke har lest noe av han. Virker som en spennende bok og det bokomslaget var jo litt skummelt. Spennende at det er litt schizofreni, ikke ofte man møter på. Ha en herlig kveld!:)

  2. Leste «Monster» og holder på med «Fortielsen»,skjønner at jeg må få tak i alle bøkene hans så nå har jeg bestilt dem hos Haugen Bok
    Erik

  3. Tilbaketråkk: Skyggejakten | Leserommet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *