Sikre tegn på din død av Torkil Damhaug

Sikre tegn på din dødTittel: Sikre tegn på din død
Forfatter: Torkil Damhaug
Utgitt på Cappelen Damm 2013
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Far drepte tre ganger. Den siste gangen så jeg på. Han hadde sendt meg i forveien ned til kiosken for å kjøpe avisen, og brød og en is. Men da jeg la pengene på disken, fikk jeg høre at det ikke var nok, prisen på brødet hadde gått opp. Jeg løp tilbake for å spørre far hva jeg skulle velge, brød eller is. Sånne spørsmål pleide han å le godt av. Rett innenfor porten til parken fikk jeg øye på ham. Han sto ved sedertreet og kikket seg rundt, men så meg ikke. Han begynte å gå over gressplenen. Da jeg gikk etter ham, oppdaget jeg at han hadde med seg pistolen. Jeg hadde lekt med den flere ganger, den pleide å ligge i en skuff på soverommet hans. Nå holdt han den i hånden, bak på ryggen. Mannen som ventet ved rosebuskene fikk øye på meg der jeg kom, han kjente meg igjen og smilte. Det husker jeg. Jeg hadde akkurat fylt åtte. […] Og så rykker mannen til, vrier seg, faller med ansiktet først ned i busken. Og det er det jeg husker aller best, hvordan de spisse tornene må ha revet opp kinnene hans.

En pasient forsvinner fra Akershus universitetssykehus. Samme natt blir han funnet i et kott i kjelleren, med strupen skåret over. Tidligere rettsmedisiner Jennifer Plåterud blir tilkalt for å undersøke liket, men hun vet ingenting om hvor tett involvert hun selv er i drapet. I det ubarmhjertige sommerlyset blir hun tvunget til å se sammenhenger hun helst vil lukke øynene for.

Jeg har virkelig likt Torkil Damhaugs tidligere krimbøker og har gledet meg stort til denne. Dessverre er ikke dette den beste jeg har lest av forfatteren.
I begynnelsen slet jeg veldig med å komme inn i handlingen, jeg syntes spenningen lot vente på seg. Det var også litt forvirrende, litt vanskelig å se sammenhengene og kaotisk.
Etterhvert kommer handlingen seg, og forfatteren legger trådene på plass slik at et mønster trer fram, men innen den tid har jeg dessverre mistet mye av interessen og nysgjerrigheten på sammenhengen og gjerningsmannen. Riktignok fullførte jeg, siden Jennifer Plåterud og hennes sønn Sigurd har vært ledende karakterer i tidligere bøker, og jeg måtte se hvordan det gikk med dem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *