Sensommerdager av Joyce Maynard

sensommerdagerTittel: Sensommerdager
Forfatter: Joyce Maynard
Utgitt på Silke Forlag 
Originaltittel: Labor Day
Oversatt av Børge Lund

Det var da jeg så på ham. Han var høy. Man kunne se musklene på halsen og de delene av armene som ikke var dekt av skjorta. Han hadde et sånt ansikt der man kan se hvordan kraniet ville sett ut hvis huden ikke var der, selv om personen fortsatt er i live. Han hadde på seg ei skjorte av den typen som de ansatte på Pricemart bruker. Da jeg så nærmere på ham, fikk jeg øye på at han blødde fra den ene foten, og at noe av blodet hadde trukket gjennom buksebeinet og over på skoen, som egentlig så mer ut som en tøffel.

Henry er 13 år og bor sammen med sin mor. Det er bare mamma som er familien hans. Faren og hans nye familie er han bare sammen med fordi han må.
En av de ytterst få gangene han får sin isolerte mor med ut møter de en skadet mann på kjøpesenteret som ber om hjelp. De tar han med seg hjem hvor de oppdager at han har rømt fra fengsel der han sonet en dom for drap.
I seks dager blir de holdt fanget av denne mannen, men Henry vet ikke hva han skal gjøre. For mellom den fremmede og moren skjer det noe… Ikke engang en usikker tenåring kan unngå å legge merke til blikkene de sender til hverandre, og de stjålne kjærtegnene.

Vi ser hele historien gjennom øynene på en 13 åring som ikke kan noe om livet enda, men som nå er i ferd med å lære. På tross av den dramatiske bakgrunnen til ligger til grunn for handlingen, er boka en nydelig beretning om kjærlighet mellom mennesker og en tenåringsgutts usikkerhet og løsrivelse fra moren som nå får en ny person inn i livet sitt – og Henry føler seg tilsidesatt.

Jeg ble dratt inn i historien helt fra begynnelsen av, og klarte nesten ikke å legge den fra meg. Det var mange flotte og rørende øyeblikk og jeg hadde tårer i øynene flere ganger gjennom boka. Rett og slett en nydelig, liten perle!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *