Sannheten om Harry Quebert-saken av Joël Dicker

Sannheten om Harry Quebert-sakenTittel: Sannheten om Harry Quebert-saken 
Forfatter: Joël Dicker
Utgitt på Pax Forlag 2014
Originaltittel: La vèrité sur l’affaire Harry Quebert
Oversatt av Gøril Eldøen 
Kilde: Bibliotekbok

«En god bok, Marcus, kan ikke bare måles ut fra de siste ordene, men ut fra den samlede effekten av alle ordene i den. Omtrent et halvt sekund etter å ha lest ut boka di, etter å ha lest det aller siste ordet, skal leseren kjenne seg oppfylt av en sterk følelse; en liten stund skal han ikke tenke på noe annet enn det han akkurat har lest, studere omslaget og smile litt vemodig fordi han vil savne alle rollefigurene. En god bok, Marcus, er en bok man synes det er synd å ha lest ferdig.»

Sitatet over stammer fra romanen, og er den erfarne forfatteren Harry Queberts ord til den mindre erfarne forfatteren Marcus Goldman. Sitatet står nesten helt til slutt i boken, og oppsummerer hele denne fantastiske leseopplevelsen jeg har hatt med denne boken.

Våren 2008, Marcus Goldman – den makeløse – sliter etter at han har opplevd en kjempesuksess med sin første roman som ble en bestselger. Han har hatt det lett hele livet, men nå har han fått fullstendig skrivesperre. Han oppsøker sin venn og mentor Harry Quebert for å få hjelp. 
   Her oppdager han at Harry i 1975, da han var 34 år gammel, hadde et hemmelig forhold til den 15 år gamle Nola Kellergan. Hun forsvant sporløst i august samme år. Like etter finner politiet et nedgravd lik i hagen til Harry Quebert, og Harry pågripes for mord. 
   Marcus ser her en mulighet til å skrive en ny bok, og i tillegg til at han mener at Harry er uskyldig setter han i gang sin egen etterforskning. Men det er et komplisert bilde som avtegner seg, og Marcus skjønner ikke hvordan det hele henger sammen. 

Jeg er generelt skeptisk til snakkiser – som oftest fordi de har blitt snakkiser på bakgrunn av en større reklamekampanje (les: Fifty Shades of Grey). Det er sjelden jeg liker dem like godt som det på forhånd virket som om jeg burde.
Denne boken derimot, har fortjent hvert eneste positive og rosende ord som noen gang har blitt skrevet om den.

En roman med alle ingrediensene til en verdensbestselger
(Die Zeit)

Den var rett og slett fantastisk – hemmelighetene, vendingene, beskyldningene og skjebnene i denne boken gjør at man sitter spikret til handlingen fra første til siste side. Men heier på alle, og vil ikke at noen av dem skal vise seg å være morderen – samtidig som man etter tur mistenker den ene etter den andre.
Dette er ikke bare en ordinær krim, det er en stor roman, som skildrer menneskeskjebner og prosessen rundt å skrive en bestselger…

Jeg elsket den – og jeg gjør Harry Queberts ord til mine egne: «en bok man synes det er synd å ha lest ferdig».

4 tanker om “Sannheten om Harry Quebert-saken av Joël Dicker

  1. Dette er det største makkverk av ei bok jeg har lest, og jeg har lest mange. Dicker (Dick) skriver som en 12-åring, og storyen står ikke til troendes. Banalt.

    • Jeg synes det er fascinerende så forskjellig man tar imot bøker – men det er jammen godt det er slik også, slik at det er liv laga for mange genre og mange forskjellige historier. Hadde blitt utrolig kjedelig hvis alle hadde likt det samme.

  2. Hei. Jeg er flittig bruker av dine anmeldelser, og er ikke blitt skuffet. Denne boken ble plutselig min favoritt. Jeg elsker romaner der plottet snur 180 grader midt i, for så å vri seg 90 grader til den ene og den andre siden. Dette var en slik roman. Fantastisk. Muligens forfatteren har Jeffery Deaver som forbilde?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *