I fjor høst kom boken Det henger en engel alene i skogen, utgitt på Vigmostad & Bjørke under pseudonymet Samuel Bjørk. Den ble umiddelbart en suksess – uten at verken jeg eller Ingvar Ambjørnsen (les hans anmeldelse i VG) skjønner hvorfor.
Som jeg skriver i min anmeldelse: Jeg er nesten fristet til å tro at denne boken er et eksperiment av typen: Lag en historie der du blandet inn alt som tidligere har vært med i andre, populære krimbøker i én suppe og se om du klarer å lure leserne.
Men jeg tok dessverre feil – dette var ikke en superkjent forfatter som hadde lyst til å eksperimentere litt. I går ble det avslørt hvem denne Samuel Bjørk er: Frode Sander Øien – en 44 år gammel forfatter og musiker. Han sier til Dagbladet at han valgte å skrive under pseudonym for å få fri, få fred, for å slippe å tenke på hva han hadde gjort før.
Så da fikk jeg plutselig veldig dårlig samvittighet for bokanmeldelsen min – men ikke desto mindre; det er min ærlige mening om boka.
Ingenting å få dårlig samvittighet for, han har sikkert ledd godt hvis han så det 🙂 Det var jo mange som tippet på Jo Nesbø og andre kjente forfattere, de var jo like på viddene. Kjekt at han sto frem, og har tid til å ta imot æren, for boken likte vi jo 🙂
Jeg har tenkt litt på det der med å skrive under pseudonym. Jeg skjønner for så vidt idéen om å få beholde anonymiteten sin (så lenge det varer), men hva i alle dager i tanken med å skrive under pseudonym som ikke er hemmelig? Sånn som Robert Galbrait/ J.K.Rowling? Er det bare enda et grep for å skape blest og oppmerksomhet? Pussig!!!
Når det gjelder J.K: Rawling/Robert Gailbrait så var vel tanken i utgangspunktet at hun skulle skrive noe annet enn Harry Potter uten å bli gjenkjent og hauset opp som forfatteren bak nettopp HP. Så skjedde det en lekkasje fra noen advokater innblandet i prosjektet, slik at hennes identitet ble offentliggjort før det i det hele tatt var meningen, hvis det i det hele tatt var meningen. Så slik sett var vel tanken hennes korrekt, men noen ble vel blendet av tilbudet om mye penger, kan jeg tenke meg.