Presteskapet av Sonja Holterman

 

PresteskapetForfatter: Sonja Holterman
Utgitt på Juritzen Forlag 2012
Kilde: Egen bok

Terje Ekeberg måtte ha slumret av. Han våknet av et «klikk», som i lyden av en zippolighter, og i samme øyeblikk visste han at det var over. Bøyd over ham sto en skikkelse med et speil i hånda. Lukta av bensin fylte rommet, Terje stirret inn i det blanke speilet, og møtte sitt eget forvirrede blikk. Det siste han rakk å tenke før han fikk et dryppende tøystykke i munnen, var at det var noe galt med ansiktet. Det var fryktens ansikt. Ikke hans.

Og med det blir likestillingsombudet drept i sitt eget hjem. En nidstang er reist i hagen og i postkassa finner man en bok om en grusom hekseprosess fra middelalderen. Så blir en kvinne druknet, på samme måte som man testet hekser i gamle dager – vanntesten. Og når enda flere kvinner forsvinner finner krimjournalist Ira Torgrimsson snart en sammenheng til heksebrenningene på 1600-tallet.

Jeg synes første halvdel av boka er litt treg. Det mangler en spenningskurve og det er lett å miste fokus rett og slett fordi det ikke er spennende nok. Etter drapet på likestillingsombudet blir det mye snakk på redaktørkontorer og politihus, i tillegg til Iras egen kamp for sitt stebarn. Kapitlene om 1600-tallskvinnen Johanne, som blir anklaget for å være heks er positive, historisk viktige avbrekk fra nåtidshistorien.

Men etter den, etter min smak, litt trege starten skjer det noe i siste halvdel av boka. Da begynner brikkene å falle på plass for de involverte og det blir en jakt på gjerningspersoner som er veldig spennende. Dessuten er temaet (hekseprosesser i gammel og ny tid) og ønsket om å forstå koblingene mellom de forskjellige handlingene og motivene bak dem, så interessante at man blir nødt til å fullføre boken. Den siste halvdelen koste jeg meg virkelig med, den hadde spenningen og tempoet jeg ønsker av en kriminalroman. For ikke å snakke om de uventede vendingene historien fikk – som gjorde at boken virkelig ikke var avsluttet før siste side var lest.

Jeg håper Sonja Holtermann fortsetter å skrive bøker, og at de neste bøkene suger leseren til seg litt fortere… for her er det virkelig noe som jeg kan like, og jeg er veldig, veldig glad for at jeg oppdaget denne boken.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *