Porselenspiken av Gunn Marit Nisja

porslenspikenTittel: Porselenspiken
Forfatter: Gunn Marit Nisja
Utgis på Juritzen forlag september 2013
Kilde: Forhåndseksemplar fra forlaget

Vanligvis ville jeg vært mye mer skeptisk til et menneske som dukket opp utenfor døra mi fra ingen steder, dårlig kledd og pjuskete. Det nærmet seg natt.
[…] Fremtoningen hennes var ikke lovende, samtidig var det noe med henne som gjorde meg nysgjerrig. Ansiktet. Minene. Noe særpreget, sterkt, et eller annet som var malplassert i forhold til den unge alderen hennes og den stramme, brune huden. […] Håper i hvert fall jenta har vasket seg til i morgen. Jeg burde kanskje ha bedt henne spesielt om det.

Slik møtes Kristin og Marta for første gang, idet Marta spør om Kristin har en jobb til henne. Kristin har akkurat startet spisestedet Små Gryter, en drøm hun alltid har hatt med seg. Hun skulle egentlig ta over gården etter foreldrene sine, men dette er noe hun aldri selv har ønsket, og går sine egne veier.
Kristin føler et stort behov for å beskytte Marta, som hun forstår har hatt et vanskelig liv, uten at hun helt får Marta til å åpne seg om det. Kristin har selv sine skygger som hun kjemper med og har med seg – og et savn om å ha noen å passe på.

Dette er en fin og varm fortelling om to skadeskutte kvinner som finner hverandre og dermed også en glede og mening i livet. Språket flyter lett og boka er rask å lese. Historien er riktignok noe forutsigbar og det dukker ikke opp mange overraskelser underveis som man ikke allerede hadde forstått på forhånd.

Men alt i alt koste jeg meg veldig med boka, selv om jeg synes Kristin til tider er noe i overkant naiv i forhold til Marta. Forfatteren kunne dessuten fort ha gått i et par store  klisjéfeller på slutten av boka (noe jeg nesten var sikker på at skulle skje), men heldigvis holdt hun seg unna disse – det satte jeg pris på.

En tanke om “Porselenspiken av Gunn Marit Nisja

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *