Politi av Jo Nesbø

PolitiTittel: Politi
Forfatter: Jo Nesbø
Utgitt på Aschehoug 2013
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Pistolen luktet fremdeles av de siste tre skuddene som hadde truffet hodet og brystet til den tidligere politimannen Harry Hole under etterforskningen av nettopp drapet på Gusto Hansen. Og åstedet hadde vært det samme, Hausmannsgate 92.
Politiet hadde ennå ikke løst Gusto-saken, og den 18 år gamle gutten som først var blitt arrestert, var blitt løslatt. Blant annet fordi de ikke hadde greid å finne eller linke ham til noe mordvåpen. Gutten het Oleg Fauke og våknet hver natt mens han stirret inn i mørket og hørte skuddene. Ikke de han hadde drept Gusto med, men de andre. De han hadde avfyrt mot politimannen som hadde vært som en far for ham under oppveksten. […] Blikket hans brant foran Oleg i mørket, og han tenkte på pistolen som befant seg i et hjørneskap langt borte og håpet at han aldri i sitt liv kom til å se den igjen. At ingen skulle se den igjen. At den skulle sove i evighet.

Jo Nesbø kan å skrive krim, legge opp plott og knytte trådene sammen til en helhet. Denne boka er full av action og spenning. Dette er en godt over gjennomsnittet norsk krimbok, men jeg synes Jo Nesbø har gått i fellen av å tvære for mye ut av én rollekarakter. Han burde ha latt Harry Hole hvile for minst et par bøker siden, og heller skrevet om noe annet (Hodejegerne var en fin avveksling, f.eks.). Det blir for mye for én mann til at det er realistisk… Han kommer igjen og igjen og igjen. Bøkene er nå egentlig for blodfans av Harry Hole som vil vite hvordan det går med ham.

Jeg personlig, som har lest alle de tidligere bøkene, fikk mye ut av denne og jeg skal på ingen måte påstå at den er dårlig. Det er spennende å følge Harrys liv og se om han klarer å skikke seg (ok, så er jeg litt blodfan), men kritikeren i meg ser svakhetene og konkluderer med at nå bør Harry Hole få hvile…

3 tanker om “Politi av Jo Nesbø

  1. Tenkte å kommentere på denne! Jeg er uenig med deg! (og det er lov, antar jeg). Jeg har dessverre vært lei Harry Holes krumpsring, og at han alltid faller utpå der vi som lesere ikke vil ha ham. Den forrige boka var en nedtur, fordi den var ikke Harry Hole verdig. Den var ikke en verdig avslutning. Det virket som forfatter var omtrent like lei av hele karen som det mange lesere var, og ønsket å avlive han på en styggest mulig måte. Han fremstod ikke som den «typen» jeg fant i de andre bøkene, og han var i større grad usmakelig. I denne boka ser vi en annen Harry. Visst er det klisjè, visst så er Harry Harry. Men, denne boka gir oss en følelse av at Harry endelig har fått orden på livet sitt. (ihverfall for ei stund). Dessuten, selv om jeg også leser en del, var det mange av scenene/hendelsene/gjerningsmenn jeg ikke hadde klart å gjette meg til underveis. Det liker jeg. Ikke var den 150 sider for lang heller, slik de to forrige bøkene i serien har vært. Mulig jeg er blodfan, men, dette var for meg en av de beste bøkene om Harry. Nå kan det være punktum for Harry, og et verdig punktum.

  2. Jeg er absolutt ikke lei av Harry…han har hatt sine dårlige perioder, men denne boka er en av de beste! Jeg håper absolutt det kommer en til. Jeg synes Nesbø skriver brilliant og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Han fører oss en vei, og plutselig er alt man har trodd feil, og jeg hadde ingen anelse om hvem morderen var. En «bedre-enn-de-fleste» krimbok dette synes jeg!!

  3. Tilbaketråkk: Samleinnlegg #1 | Julies bokbabbel - litteratur og småprat

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *