Playground av Lars Kepler

PlaygroundTittel: Playground
Forfatter: Lars Kepler 
(pseudonym for Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril)
Utgitt på Cappelen Damm 2015
Originaltittel: Playground
Oversatt av Henning J. Gundersen
Kilde: Bibliotekbok

Ingen vet hvor vi havner når vi dør, om stedene som beskrives bare eksisterer inni oss, i synapsenes gnistrende system. De tilbakevendende bildene fra skinndødes uttalelser forklares av forskerne som hjernens panikkartede reaksjon på oksygenmangelen som oppstår når hjertet stanser.
Hjernen har en evne til å sortere og ordne informasjonen i sammensatte bolker som utgjør det vi vanligvis kaller hukommelsen. Vi har bare tilgang til en minimal del av alt det som lagres i langtidsminnet, og det meste kommer til å hvile jomfruelig i dette enorme reservoaret fram til dødsøyeblikket.

Forlagets omtale: 
Under et opphold i Kosovo blir løytnant Jasmin Pascal-Anderson skutt. Hjertet hennes står stille i ett minutt og førti sekunder. Når hun vender tilbake til livet, er hun overbevist om at hun vet hva som venter etter døden. Hun hevder at man kommer til en voldelig havneby. 
   Jasmin blir behandlet for krigspsykose, begynner et nytt liv og får en sønn hun gir navnet Dante. Fem år senere havner de i en bilulykke, og sønnen blir hardt skadd. For å kunne operere ha må legene stanse hjertet. 
   Jasmin innser at Dante ikke vil klare å komme seg tilbake til livet på egenhånd hvis havnebyen virkelig finnes. Hun må bli med ham dit. 
   Jasmin vet at den andre siden er et svært farlig sted,og farligst av alt er lekeplassen – Playground.

Ekteparet Ahdoril (Lars Kepler) har gjort braksuksess med sine utrolig spennende bøker om Joona Linna som også jeg har likt veldig godt.
Når de denne gangen forsøker seg på en bok i en helt annen sjanger, har de nok dessverre havnet i forventningsfella – folk ser at Lars Kepler kommer med ny bok, løper til bokhandelen og forventer at de får en superspennende psykologisk krimfortelling. Når det viser seg at denne boken ikke inneholder verken Joona Linna, eller psykologisk krim – blir man skuffet.

Men boken er jo ikke dårlig, så langt derifra. Jeg har sett mange karakteristikker av den (håpløs, fjollete, elendig, bare tull, forferdelig dårlig, bare møl) – og jeg kan på ett plan forstå reaksjonene, hvis du hadde forventet en bok i Joona Linna-kategorien.
Nå skal ikke jeg opphøye meg selv til å forstå noe ingen andre har klart; men at jeg visste hva jeg gikk til når jeg startet på boken – og at jeg i tillegg liker fantasy-sjangeren veldig godt (noe som nok er et must i forhold til denne boken) ble denne boken en veldig positiv leseropplevelse for meg.

Tanken på hva som skjer med oss etter døden er det ingen som kan svare på, finnes det noen bevissthet – noe «etterliv». Og hvis så, hva kan vi selv styre i forhold til dette? Konseptet med den kinesiske havnebyen, hvor du må kjempe for din skjebne mens du venter (i et tidsperspektiv som nærmest står stille) på videre transport enten til døden eller tilbake til livet – blir til en utrolig spennende og actionfylt fortelling i det hovedpersonen har funnet en måte hun kan hjelpe sin fem år gamle sønn i dødsriket på.

Andre om boken:
Tom Egeland – VG
Kristin Weholt – Boksnakk
Torbjørn Ekelund – Dagbladet

En tanke om “Playground av Lars Kepler

  1. Spennende omtale, og gøy at ikke alle slakter denne boken.
    Er stor fan a Joona Linna bøkene selv, og hadde tenkt til å lese denne, men siden fantasy er så langt unna det jeg liker, så tror jeg at jeg bruker tiden min på en annen bok 😉

    Hilsen Ann Christin
    som står bak bokbloggen My Criminal Mind.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *