Organhøsteren av Kristine Lindhøy

OrganhøsterenTittel: Organhøsteren
Forfatter: Kristine Lindhøy
Utgitt på Publica Bok 2015
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Det var nesten litt synd at hun ikke fortsatt var i live. Hadde hun vært det, ville han gjort det til sin misjon å stramme løkken rundt halsen hennes til hun ikke hadde hatt mer luft å dra ned i de forpestede  lungene sine. Han skulle ikke latt henne slippe like billig unna hvis han hadde fått en ny sjanse. Hun hadde hatt det siste betydningsfulle valget i sine hender, men denne gangen ville beslutningen være hans. Denne avgjørelsen var helt og holdent hans, og han skulle sørge for at hun vred seg i graven. Synden skulle bli stor, men nåden skulle bli enda større. Han kastet fra seg avisen datert 10. juni 2012. Det var mandag. Tiden var inne for å besøke engelen og avgi et løfte han hadde tenkt å holde. Tid til fullbyrdelse: ett år.

Forlagets omtale: 
En seksåring får lov til å være alene på lekeplassen i Sande sentrum mens moren er på butikken og handler. Når hun skal hente datteren, er barnet sporløst forsvunnet. Førskolejenta lever med en alvorlig sykdom og har tidligere gjennomgått en lungetransplantasjon. 
   En uke senere blir et annet barn borte fra Konnerud barnehage. Det viser seg at hun har en lang sykdomshistorie og at hun ble nyretransplantert i treårsalderen.
   Jentene er avhengige av livsviktige medisiner i hverdagen, og tiden jobber mot dem på alle måter. Etterforskerne ved Sande lensmannskontor må etter hvert få hjelp av Kripos for å nøste opp i trådene, når flere organbarn forsvinner på Østlandet.

Boka var bra den!
Tidsnøden for å finne igjen de savnede organbarna legger et ekstra spenningselement til historien, i det mangelen på livsviktige medisiner alene setter barnas liv i fare. Politiets etterforskning følges gjennom hele boken og vi blir godt kjent med karakterene… Forfatteren kan godt fortsette å skrive om dette persongalleriet, for jeg likte dem veldig godt.

Riktignok har jeg lest dette plot’et før (spoiler; tidligere anmeldelse) – slik er det vel nødt til å bli når man leser over gjennomsnittet mange krimbøker… Men det ble litt for likt, både plot’et og motivet til gjerningsmannen.

eksempel organhøsterenI tillegg sliter jeg litt med lay out’en i boka – bare sammenhengende tekst, også når det er dialoger gjør at jeg ofte ikke visste hvem som snakket.
Dette er selvfølgelig detaljer som ikke har noe med handlingen å gjøre, men det er med på å trekke inntrykket av boken ned.

Også endel gjentakelser, lange forklaringer om sykdomsforløp, behandlinger, statistikker o.l. rundt sykdom og donasjoner – gjør at jeg sliter litt med fokus endel ganger – det er fint å få bakgrunnshistorikk for å forstå mer, men det gjelder å finne en god balanse.

Men likevel: Konklusjonen er at boken er veldig bra – jeg vil applaudere forfatteren med en flott debutbok – og håper at hun blir ytt rettferdighet fra forlaget ved senere utgivelser; vet å stramme inn endel på språk og handling, og ikke minst – trykke boken i en noe mer lesevennlig utgave, slik at leseren ikke til stadighet må sitte å  lure på hvem som egentlig snakker, fordi man ikke har «giddet» å bruke mer linjeskift.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *