Orange is the new black av Piper Kerman

Orange is the new blackTittel: Orange is the new black – Mitt år i et kvinnefengsel
Forfatter: Piper Kerman 
Utgitt på Kagge Forlag 2014
Originaltittel: Orange is the new black
Oversatt av Christian H. Heyerdahl
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Den 4. februar 004, mer enn ti år etter at forbrytelsen var begått, kjørte Larry meg til kvinnefengselet i Danbury i Connecticut. […] Idet vi dreide til høyre mot det føderale området og opp en bakke til parkeringsplassen, tårnet en diger bygning opp foran oss, omgitt av tre lag gjerder med knivbladtråd. Hvis dette var et lavsikkerhetsfengsel, var jeg ille ute.
[…] Jeg så på Larry og kastet meg i armene på ham og holdt meg fast så hardt jeg kunne. Jeg hadde ingen anelse om når jeg kom til å se ham igjen, eller hva som kom til å hende med meg de neste femten månedene.

Karrierekvinnen Piper Kerman er 34 år, hun er kjæreste og en flott familie. Plutselig innhenter fortiden henne, og hun blir stilt for retten og dømmes til fengsel for en 10 år gammel forbrytelse.
I denne boken forteller hun om sine erfaringer fra soningen.

Historien om Piper kjent, via suksessen til serien ved samme navn på Netflix. Treig som jeg er, så har jo ikke jeg sett denne serien enda. Så jeg tok for meg boka – og bestemte meg underveis for at jeg også må se serien. Jeg er nødt til å bli bedre kjent med disse unike kvinnene som Piper forteller om: Pop, Pennsatucky, Yoga-Janet, søster og Delicious.

Piper skildrer innsiden av et amerikansk fengsel på en vakker måte, og det skulle man ikke tro var mulig. De ytre omstendighetene er overhodet ikke vakre, og jeg overraskes litt over at det fremdeles er så ille i amerikanske fengsler. Men det Kerman legger vekt på, er kvinnene: solidariteten, vennskapene og fiendeskapet. Hvordan de står sammen for å komme seg gjennom sine dommer. Og hvor sterke vennskap som kan utvikle seg under slike unaturlige omgivelser.

En fin historie om en kvinne som soner dommen sin, og kommer ut igjen i samfunnet til jobb, familie og kjæreste. Men hva med alle de andre kvinnene? De som ikke har noe liv og nettverk på utsiden – det er disse kvinnene som sitter igjen i hodet etter at siste side er lest.

En tanke om “Orange is the new black av Piper Kerman

  1. Hvis det er en trøst så vet jeg knapt hva Netflix er for noe, men boken har jeg hørt om. Fikk veldig lyst til å lese den, etter jeg leste omtalen din nå, og bestemte meg for å se etter den i London. Ønsker deg en trivelig helg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *