Mørkets symmetri av Audrey Niffenegger

Mørkets symmetri

 

Tittel: Mørkets symmetri
Forfatter: Audrey Niffenegger
Utgitt på Aschehoug Forlag 2010
Originaltittel: Her fearful symmetri
Oversatt av Bente Rannveig Hansen
Lydbok lest av: Anneke von der Lippe
Kilde: Lånt lydbok på biblioteket

 

 

Julia og Valentina Poole er speiltvillinger – eneggede tvillinger, speilvendt i forhold til hverandre. Foruten å være litt i overkant avhengige av hverandre, har de levd et normalt, amerikansk liv. Men en dag får de beskjed om at de har arvet en leilighet like ved Highgate-gravlunden i London. Der har de hatt en tante, deres mors tvillingsøster som de ikke engang visste at eksisterte.

Forutsetningen for at Julia og Valentina får overta leiligheten, er at de må bo der i ett år for de evt. selger, og at foreldrene deres aldri må sette sine bein der. Tvillingene bestemmer seg for å flytte til London, men det skal vise seg at de får større utfordringer enn å for første gang måtte leve sine egne liv. Det finnes flere skjebner i boligkomplekset: tvangsnevrotikeren Martin i etasjen over, den avdøde tantens kjæreste Robert i etasjen under, og ikke minst tanten selv, om ikke helt klarer å forlate leiligheten…

Boken begynner veldig bra, tvillingssøstrenes ankomst til London og deres store nysgjerrighet på livet, tantens og morens hemmelige historie som gradvis avdekkes gjennom boken og de forskjellige karakterenes utfordrende liv.
Men mot slutten synes jeg at det tar litt vel mye av i forhold til spøkelser og liv etter døden, hvordan man kan kontrollere dette og hvor det kan gå galt… Jeg forstår altså at en «spøkelseshistorie» som dette, nødvendigvis må være litt lite (for min del) troverdig – men jeg synes slettes ikke at slutten på denne historien var spesielt elegant – det ble litt for mye av det gode, og mye av min positive følelse ramlet litt sammen her (de to-tre siste CD’ene)…

 

 

En tanke om “Mørkets symmetri av Audrey Niffenegger

  1. Det er noen år sida jeg hørte denne, så jeg måtte slå opp i «arkivet» for å sjå hva jeg konkluderte med. Gjett hva?! Jeg konkluderte akkurat som deg: det begynte veldig bra, men på slutten ble det for mye av det meste! Rart med det: den har tydeligvis ikke forbedra seg det minste etter år i hylla. Det betyr at vi kan trekke enda en konklusjon: bøker er ikke som vin!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *