Mørke hjerter av Hanne Kristin Rohde

Mørke hjerterTittel: Mørke hjerter
Forfatter: Hanne Kristin Rohde
Utgitt på Kagge Forlag 2014
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Hun våkner på en smal seng. Hun er naken. Kroppen rister av kulde.
Munnen føles som sand. Hun er tørst. Det dunker i hodet. Hun forsøker å røre hendene, men de sitter fast.
[…] Er hun alene? Overlatt til seg selv? Han pleier ikke å la seg slippe så lett. […] Hun kremter. Venter. Kremter høyere. Venter. Kjenner hvordan hver fiber i kroppen spenner seg. Men stillheten er visst den eneste som kan høre henne.

Wilma Lind er nyansatt leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser. Hun får en tøff start når hun kastet ut i etterforskningen av en serieovergriper som herjer i Oslos gater. Flere kvinner har blitt brutalt overfalt og voldtatt. Og når det dukker opp et kvinnelik bak en container på vestkanten, begynner det virkelig å haste.
Samtidig som Wilma febrilsk forsøker å ta serieovergriperen, utsettes hun for hersketeknikker, krav om innsparinger og steinalderledelse innad i politiet.

Hanne Kristin Rohde er et kjent ansikt for de fleste av oss. Hun er i permisjon fra stillingen sin som leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo Politidistrikt.  Hun har vært ansiktet utad i media i flere kjente saker den siste tiden. Jeg klarer ikke annet enn å se for meg forfatteren selv, når jeg leser om Wilma (selv om Wilma utseendemessig blir beskrevet på en annen måte). Men det hersker ingen tvil om at Rohde skriver om egne erfaringer, spesielt den delen som foregår innenfor politiets fire vegger.

Og det er viktige ting hun setter fingeren på i denne boken; økonomiske innsparinger som går ut over politiets evne til å løse saker, en ledelse som motarbeider snarere enn hjelper sine ansatte og hersketeknikker og ønske om makt som gjør at de mister alt annet av syne.
Men en belysning av disse temaene hadde kanskje gjort seg bedre i en dokumentarbok? For som krim blir dette kjedelig.

For all del, boka er realistisk både når det gjelder det politiinterne og selve forbrytelsene – hvem andre kan vel beskrive dette bedre enn en kvinne som selv har jobbet i dette miljøet i mange år? Ingen kan ta henne for faktafeil – men som kriminallitteratur blir det dessverre litt for tamt. Det er flying fra møter opp og ned i etasjene, hvor Wilmas leder Tone for hver gang klarer å komme med sine forferdelig irriterende hersketeknikker – som provoserer leseren også, spesielt fordi jeg regner med at dette forekommer i virkeligheten også… Men ellers blir resten for lettvint, etterforskningen går sin skjeve og forutsigbare gang – både når det gjelder framdrift og gjerningsmann…

I rettferdigheten navn; boka tok seg litt opp fra ca halvveis og utover en stund – da ble det tildels veldig spennende idet de nærmer seg gjerningsmannen – men det faller litt sammen igjen på slutten – da det liksom bare plutselig er slutt.

Dette er en bok som føyer seg inn i rekken «kjente ansikter selger mange bøker» –  det er ikke noen selvfølgelige (snarere tvert imot) at kjente mennesker KAN å skrive gode bøker… men de selger som hakka møkk, likevel…

4 tanker om “Mørke hjerter av Hanne Kristin Rohde

  1. Takk for en balansert omtale. Jeg har litt tungt for det når det gjelder krim og bør nok velge noe annet … Hvis jeg skulle lese EN krimbok, for å bli glad i krim, hvilken synes du jeg skulle velge?

      • Kan dere ikke prøve «Jeg vet hvem du er» av Yrsa Sigurdardottir? Grøssende bra krim. Jeg ble nesten husredd av å lese den 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *