Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Monstermenneske

Forfatter: Kjersti Annesdatter Skomsvold
Utgitt på Oktober Forlag 2012
Kilde: Lånt på biblioteket

 

Monstermenneske stuper inn i det syke, det stygge, det vakre, det selvransakende og det sårbare, med tankevekkende alvor og sjenerøs humor. Hvordan slutte å være redd og bli et menneske ute i verden?

Jeg synes boka begynner veldig bra og spesielt med tanke på at den tar opp temaet omkring å leve med ME, en sykdom som ligner veldig på den sykdommen jeg selv har. De første ca 200 sidene er veldig interessante å lese og jeg ble veldig optimistisk med tanke på en 580 sider lang bok om hvordan det er å leve med en kronisk sykdom.

Men så skjer det noe som for meg gjør at jeg mister hele tråden i boka – det blir noe «knausgårdsk» (og det irriterer meg at det faktisk er et ord jeg kan bruke) over det hele – med tankesprang hit og dit og fortellinger om øyeblikk hun og familien har opplevd. Dessuten jobber hun veldig hardt med å bli forfatter og å klare å utgi en bok – hun mener at hun ikke vil bli et menneske før hun klarer å gi ut en bok. Og siden jeg overhodet ikke likte Knausgård, likte jeg ikke denne heller – en ettbinds, kvinnelig utgave av Karl Ove Knausgård var jeg ikke klar for nå.

4 tanker om “Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold

  1. Tilbaketråkk: Bokanmeldelser - tidligere

  2. Hei. Jeg er helt ny her inne, første gang jeg besøker din blogg. Og så blir jeg tirret av ordet «Knausgårdsk».
    Hadde vært interessant å få høre hva du legger i det begrepet, jeg er også temmelig tveegget, om ikke fleregget når det gjelder hans skrivestil.
    Skal bokmerke bloggen din, så kan det kanskje komme flere kommentarer etter hvert.

    • I «Knausgårsk» legger jeg en måte å skrive på som er temmelig poetisk (i hvert fall forsøksvis), høytflyvende og med mange ord, hvor man egentlig bare skriver om fullstendig trivielle og dagligdagse ting. Ting som egentlig er fullstendig uinteressant, men som man pga måten det skrives på likevel drives til å lese videre… til et visst punkt – da er det nok og jeg enten avslutter boken eller bare skummer gjennom resten for å få med med noen konklusjoner.

      • Når det gjelder Knausgårs stil, beskriver du den ganske lik slik jeg oppfatter den. Masse detaljer, som for meg er selvfølgeligheter. Så min konklusjon av hans livsverk( jeg må legge til at jeg kun har lest tre av hans bøker), er at, dersom han ikke fyller opp bøkene sine med annet innhold, er han død som forfatter. Men jeg må berømme ham for å greie å skrive seks «små mursteiner», og greie å få så mange til å kjøpe/lese det. Ved en grundig manusvask, kunne nok alle seks bøkene ha fått plass mellom permene på kun en bok.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *