Millennium, Stieg og jeg av Eva Gabrielsson og Marie Francoise Colombani

MillenniumTittel: Millennium, Stieg og jeg
Forfattere: Eva Gabrielsson og Marie Francoise Colombani
Utgitt på Aschehoug Forlag 2011
Originaltittel: Millennium, Stieg et moi
Oversatt av: Kjell Olaf Jensen
Kilde: Bibliotekbok

Jeg skulle gjerne ha sluppet å skrive denne boken. Den handler om Stieg og om livet vårt, men også om mitt liv uten ham. -Eva Gabrielsson

Journalisten, skribenten, den samfunnsengasjerte forfatteren Stieg Larsson døde brått og uventet 50 år gammel. Tilbake satt Eva Gabrielsson, hans samboer gjennom 30 år, ribbet for enhver arv og uten noen som helst råderett over livsledsagerens livsverk. Hun som kjente ham best, som hadde vært nært samarbeidende med ham gjennom alt hans arbeide og som vet best av alle hvordan Stieg ville at hans ettermæle skulle forvaltes.

I stedet tar Stiegs familie det de (riktignok rettmessig, men moralsk?) har krav på og setter i gang en Millennium-industri som Eva ikke klarer å finne igjen den Stieg Larsson hun kjente i. Familien har ved flere anledninger stått fram og snakket om sitt nære forhold til Stieg – Eva forteller at Stieg ikke bodde sammen med sine foreldre som barn, at broren Joakim besøkte dem to ganger hvorav den ene gangen var etter Stiegs død. Faren Erland og broren vil ha inntektene og råderett over over Stiegs litterære arv, til og med halvparten av leiligheten til Eva vil de ha… Lavmålet nåes i det Joakim foreslår at Eva kan gifte seg med far Erland for å slippe unna problemene – riktignok et pro forma-ekteskap(!)

Eva forteller åpenhjertig om hvordan hun har følt det i denne tiden, hvordan det har holdt på å ta knekken på henne, men at hun på et tidspunkt bestemmer seg for å klare det – for Stieg. Hun forteller også om hvordan Millennium ble til og hvordan mennesker, steder og hendelser er plukket rett ut fra hendelser fra deres felles liv sammen. Det er brukt personer for å hedre dem som i virkeligheten har gjort gode ting, steder de to har vært veldig glad i og brukt stygge hendelser for å illustrere hvordan Sverige egentlig er.

Helt siden vi var i Lisboa i 2001, hadde vi gjemt en flaske portvin, «Quinta do noval 1976», til den felles feiringen av 50-årsdagene. Men vi fikk ikke tid til fest eller bryllup. Denn slasken befinner seg i Lisbeth Salanders nye leilighet i annet bind av Millennium. Og i dag står den på kjøkkenet. Jeg kommer aldri til å åpne den.

Med den store debatten omkring Stieg Larssons arv, både i aviser og i flere dokumentarprogrammer, kommer det ikke egentlig fram noe nytt i denne boken – men det er veldig rørende å lese Evas egen beretning om kjærligheten, sorgen og savnet etter Stieg. Og hvordan hun får fram at det ikke er pengene hun er ute etter, det er forvaltningen av Stiegs litterære arbeider – da disse er viktige (og det så innmari mye i tillegg til Millennium-bøkene) – og man allerede ser at Erland og Joakim har gjort endringer og dermed endrer Stiegs opprinnelige meninger og forvrenger fakta (ref. Wikipedia-artikkel som ble endret fra 2006).

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *