Marsboeren av Andy Weir

MarsboerenTittel: Marsboeren
Forfatter: Andy Weir
Utgitt på Pantagruel 2015
Originaltittel: The Martian (2011)
Oversatt av: Morten Hansen
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Loggpost: Sol 6
Nå er løpet kjørt.
Det er min veloverveide mening.
Løpet er så jævlig kjørt.
Seks dager inn i det som burde være de to mest fantastiske månedene i mitt liv, og så er det blitt det rene mareritt.
Jeg vet ikke engang hvem som kommer til å lese dette. Noen vil vel finne det til slutt. Kanskje om hundre år.
For å gjøre det klart: Jeg døde ikke på sol 6. Resten av besetningen trodde definitivt at jeg gjorde det, og det klandrer jeg dem ikke for. Kanskje det blir erklært nasjonal sørgedag for meg, og på Wikipedia-siden min vil det stå: «Mark Watney er det eneste mennesket som har dødd på Mars». Og det vil antakelig være riktig. For jeg kommer utvilsomt til å dø her. Bare ikke på sol 6, da alle tror at jeg gjorde det.

Forlagets omtale: 
En ekspedisjon på Mars. En stygg ulykke. En manns kamp for å overleve. En astronaut er etterlatt på Mars. Uten mulighet for å kontakte Jorden. Han har forsyninger for 11 måneder. Redningsaksjonen kommer om fire år. Tidligst. Men han nekter å gi opp.

«Dette er virkelig ikke noe for meg» – tenkte jeg da jeg første gang sto med boken mellom hendene. «Alt for urealistisk, en mann som forsøker å overleve på Mars, alene – hvor spennende kan det blir da, å sitte å lese loggen hans, liksom». Det ble så utrolig spennende!! For det første er kampen for å overleve spennende i seg selv, hva han tenker og gjør, vurderer og tester for å kunne utvide og strekke forsyningene sine til lenger enn de 11 månedene han i utgangspunktet har. Og så er det måten å skrive på. Dagboksformen, med svart humor, snert og livsvilje, suger meg inn i historien fra første side – og slipper ikke taket for siste side er lest.

Så fort jeg brøt seglet på tetteutstyret, hadde jeg seksti sekunder på meg før harpiksen herdet. Jeg tok den på med fingrene og smurte den raskt rundt kanten på visiret. Så brukte jeg det som var igjen, til å forsegle armhullet med.
Jeg presset rektangelet av draktstoff mot hjelmen med begge hender, mens jeg brukte kneet til å holde trykk på armforseglingen.
Jeg holdt hendene stille til jeg hadde telt til 120 sekunder. Bare for å være på den sikre siden.
Det så ut til å fungere bra. Forseglingen så solid ut, og harpiksen var steinhard. Imidlertid hadde jeg limt hånden min fast til hjelmen.
Slutt å le.
I ettertid ser jeg at det ikke var så veldig lurt å bruke fingrene til å smøre på harpiksen med. Heldigvis hadde jeg fortsatt venstre hånd fri. Etter en del grynting og en hel del banning klare jeg å få tak i verktøykassa. Så snart jeg hadde unnet en skrutrekker, hogg jeg meg løs (mens jeg hele tiden følte meg temmelig dum).

Jeg begynte å diskutere boken med de rundt meg (dét skjer ekstremt sjelden, for det er liten vits i å diskutere en bok med noen som ikke har lest den). Pappa ble oppdatert daglig om hvordan det gikk med Marsboeren, og en dag kommenterte han at han hadde blitt sittende kvelden før å lure på hvordan det gikk med Mark. En unik opplevelse for meg, jeg har vel nesten aldri opplevd å bli dratt så totalt inn i en bok – jeg følte liksom at Mark kjempet der oppe også når jeg ikke leste, og jeg syntes at jeg måtte sette meg ned å lese videre bare for at han skulle komme fram til en løsning på sitt tilsynelatende uløselige dilemma. Men den utrolig oppfinnsomme og fingernemme astronauten finner stadig nye, mer eller mindre vellykkede løsninger på sine problemer.

Jeg satt å tenkte underveis, at dette må gjøre seg bra på film! Og gleden ble derfor stor da jeg leser at Ridley Scott SKAL lage film av denne – med Matt Damon i hovedrollen, og Aksel Hennie i rollen som et av besetningsmedlemmene. Den gleder jeg meg til å se, selv om jeg er veldig spent på overgangen fra bok til film, som ofte føles litt ødeleggende.

Andre om boken:
Beathes Bokhjerte
Leseriet
Ellikens bokhylle
Anne Cathrine Straume – NRK
Ola A. Hegdal – Dagens Næringsliv (Jeg ville vært litt forsiktig med å lese denne, da jeg synes den har litt for mye spoilers…)

 

 

2 tanker om “Marsboeren av Andy Weir

  1. Så herlig at din far ble dradd inn i bokens handling også! Ja, det blir spennende å se om de klarer å lage en god film ut av det, jeg håper det. Tusen takk for link til meg 🙂

  2. Jeg har såvidt begynt på boken og synes den virker utrolig spennende! Leste at noen synes den ble litt langtekkelig så derfor er jeg glad for annmeldsen din. Skal definitivt ta den opp igjen snart

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *