Mannen som ikke ville hjem av Roger Pihl

Mannen som ikke ville hjemTittel: Mannen som ikke ville hjem
Forfatter: Roger Pihl
Utgitt på Juritzen Forlag 2014
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Et stort, hvitt lys blendet øynene hans da han våknet opp. Er det sånn det er? tenkte Valdemar. Da hadde de rett, de som hadde fortalt om sine nær-døden-opplevelser, at de ble tatt imot at et hvitt lys. […] Han forsøkte å fokusere, for å se om han kunne observere seg selv ovenfra, men det kunne han ikke. Samme hvor hardt han stirret, kunne han bare se et tak med en stor, rund lampekuppel som sendte et hvitt lys mot ham. Fra lampen gikk det er slags blank metallstang som forsvant ut i nedkanten av synsfeltet hans.

For 12 år siden mistet Valdemar Vågen kona og døtrene sine i en bilulykke. Siden den gang har han begravet seg selv i arbeid, og fokusert bare på å ta ansvar i firmaet han er gründer i.
På vei til den årlige kongressen blir Valdemar påkjørt av en bil, og ender opp på sykehus. For første gang på veldig, veldig lenge får han oppleve å bli tatt vare på av andre, bli servert maten sin og slippe å ta alle avgjørelser. Endelig kan han hvile, uten noen forpliktelser og han finner ut at dette faktisk er ganske behagelig. Så behagelig at han rett og slett ikke vil skrives ut fra sykehuset i det hele tatt. Men det går vel ikke? Eller… I sykehuset skjuler det seg et mysterium – kan det være andre som ønsker å leve resten av livet på sykehuset?

Dette er en tildels fornøyelig bok som flere ganger lokket fram smilet mitt, men aldri helt latteren. Til det ble det litt mye trivialiteter og enkel tankevirksomhet i hodet i vår kjære Valdemar. Men det er noe koselig, hverdagslig og gjenkjennbart i det hele. Hvem av oss har vel ikke ønsket å kunne slippe alle bekymringer, og la andre ta seg av alt ansvar – få litt pleie og deilig omsorg? Vi møter også flere mer eller mindre mislykkede personer, typer vi alle kjenner og kanskje skulle ha tenkt litt mer over i hverdagen vår.

En liten, koselig og tildels humoristisk bok, men den traff ikke meg helt – rett og slett fordi jeg ikke helt klarer å finne Valdemar helt troverdig som karakter. Hans bakgrunn som gründer og den skarpe forretningsmannen står ikke i stil med den søkende, litt «dumme» mannen som roter rundt på sykehuset – men for all del, det kan godt hende han fikk seg en smell i hodet under den kollisjonen.

En tanke om “Mannen som ikke ville hjem av Roger Pihl

  1. Man skal sikkert legge mye skepsis til side for å like «sånne» bøker. Jeg la vekk «mormor» og hanglet meg gjennom Ove og Hundreåringen, men denne her lo jeg faktisk godt av. Rett tid og sted kanskje? Håper du har en fin sommer!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *