Magnhild – En roman om sex, fyll og offentlig forvaltning

MagnhildTittel: Magnhild – en roman om sex, fyll og offentlig forvaltning
Forfatter: Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk
Utgitt på Aschehoug 2013
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Vi har hatt store diskusjoner om viktige tema. kaffe- og tepotten er foreslått fordelt etter en ny fordelingsnøkkel. Et offentlig nedsatt velferdsutvalg har funnet ut at vi skal begynne å være med sammen etter jobb. Etter avstemning har det blitt bestemt at vi skal arrangere teaterkveld på Oslo Nye Teater, men påfølgende middag. Det har også etter avstemning blitt bestemt at middagen skal inntas på et sted som har gode veganretter, og ei grunne har blitt satt ned for å arrangere sammenkomsten. De tre som heller ønska at alle skulle gå på bowling sammen i stedet for musikal, forlater møtet sånn passe skuffa. Jeg minner meg sjøl på å være sjuk eller å ha slutta den store dagen.

Magnhild jobber i Direktoratet for forvaltning og IKT, er 30 år og singel. VALGT singel… Men hun tar for seg det hun ønsker, og puler rundt – bare hun får ha senga alene på morgenen. Å spise frokost sammen med noen er utelukket. Hun drikker tett, har fylleangst på søndager, en tilkommende svigerinne som hun har kjent siden vedkommende tisset på seg i barnehagen og måtte låne bukser av Magnhild. Og hun har kolleger med barn, som må gå hjem fra jobb etter 7,5 time og dessuten ha fri på planleggingsdager.

Dette er boka for meg – står det på omslaget… «En chick lit-roman for deg som hater chic-lit»… så jeg gjøv på med stor iver. Og jada, det var mange lattervekkende situasjoner og kvikke replikker, endel betraktninger på livet som har noe for seg… men om jeg liker den? Njai – jeg liker ikke Magnhild… Jeg synes det er like irriterende med mennesker som absolutt vil være ulik alle andre, og gjør det til et mål i livet, som de menneskene som bare følger flokken og ikke gidder å ha sin egen mening. Det blir litt for krampeaktig. Men nå er jo Magnhild en oppdiktet person, og som jeg har forstått – oppdiktet nettopp for å tale disse mainstream-kvinnene og holdningene til dem midt imot. Og slik treffer jo boken. Og så lenge jeg lar meg irritere av en bokkarakter, så har jo boken gjort noe med meg – det verste er jo likegyldighet. Da har det ikke noe for seg.

Magnhild har vært et fenomen på blogger og Twitter lenge, og dette har nå blitt bok. En helt grei bok å ha lest, men ikke noe mer enn det. Til tider satt jeg humrende og leste om denne kvinnen som jeg egentlig mest av alt syntes litt synd på, for jeg synes egentlig hun bare spiller «ulik alle andre, og jeg gjør som jeg vil bare fordi jeg vil det – fordi jeg vil protestere litt», mens det nok egentlig er andre ønsker hun har… Jeg synes altså at det ble for mye opprør mot det «normale» til at jeg fant det spesielt troverdig… eller hvis det finnes slike personer som Magnhild… hvorfor, liksom?
Helt ok underholdning, men jeg trenger ikke å lese særlig mer om Magnhild…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *