Lydløs trompetisme av Marit Persheim

Lydløs trompetismeTittel: Lydløs trompetisme
Forfatter: Marit Persheim
Utgitt på Bokforlaget Publica 2013
Kilde: Anmeldereksemplar

Margit og Otto har vært kjærester i en evighet. De flyttet sammen for en stund siden, og da skulle alt bli så bra. Margit har lest at i alle nye forhold er man lykkelig og forelsket i tre måneder. Resten av tiden sammen er bare en jobb. De fleste forhold må før eller siden på kurs. Aller helst på tv.

Dette er en bok om hverdagen – hverdagen til kjæresteparet og samboerne Margit og Otto. I begynnelsen syntes jeg nok dette ble for hverdagslig og lurte på om det ikke egentlig skulle handle om noe snart… Men det tok ikke lang tid før jeg var fullstendig inne i historien og leste med stor iver.Den setter virkelig fingeren på de helt hverdagslige utfordringene et parforhold møter, krydret med Margits tankesprang (skrevet i kursiv) hvor hun ser for seg situasjoner hun egentlig skulle ønske skjedde…

Margit kaster opp en G inn i øyet til Truls. Han får bakterielle skader av G’en, må amputere øyet og gå med plaster over operasjonsarret resten av livet. Han må slutte å spille trompet fordi det blir umulig å lese noter. Truls får seg jobb som programleder i Mess-TV, blir deprimert og tar livet av seg. Nei da.

Margit irriterer meg! Hun har for stor tro på seg selv og sin egen posisjon som midtpunkt i … ja, alt egentlig. Idet hun i voksen alder begynner å spille trompet (som viser seg å være en kornett, men hun tror kanskje at spillelæreren tar litt feil akkurat der), er hun selvfølgelig en gave fra gudene til trompetspillerverdenen – hun har et medfødt talent, må vite. Og at hennes samboer Otto plages med øvingen hennes, også på søndag morgener, spiller da ingen rolle. Ingenting kan stå i veien for sarte kunstnersjeler.

At Margit irriterer meg, er overhodet ikke negativt – jeg liker å få et forhold til personer i bøker, om jeg liker dem eller ikke spiller ingen rolle; de skal gjøre noe med meg, og det gjør Margit.
Boka var fort unnagjort, den er kort og lett i språket – og skrevet på en måte som gjør at historien glir framover og det var vanskelig for meg å legge den fra meg før jeg var helt ferdig. Jeg humret meg gjennom hele boken, for uansett hvor mye Margit irriterte meg så kjenner jeg meg igjen i henne… og jeg er ikke sikker på om jeg er fornøyd med det, men det får meg i hvert fall til å tenke – og med det synes jeg Marit Persheim har truffet blink med denne boka som er hennes debutroman. Jeg håper virkelig det kommer mer fra hennes penn!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *