Kunsten å elske et barn av Kjell Erik Ullmann Øie

Kunsten å elske et barnTittel: Kunsten å elske et barn
Forfatter: Kjell Erik Ullmann Øie
Utgitt på Tigerforlaget 2015
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

All kontakt mellom mormoren og barnebarna var forbudt i de lange periodene mor og datter var uvenner, men brødrene lærte seg fort veien fra den store grå steinvillaen i Overleve Kindtsgate til mormorens lille hus på Pappenheim nedenfor festningen. Sebastians mor levde etter regelen om at når noe var bestemt og formidlet til guttene, så ble det holdt. Det falt henne aldri inn at begge sønnene boikottet fiendeskapet med mormoren, og hun var for lite opptatt av deres liv til virkelig å sjekke hva de hadde gjort i løpet av en dag. Til det kjedet ungene henne for mye.

Forlagets omtale: 
Sebastian Erbe Meyer er en ung mann fra Trondheim, bosatt i Barcelona. Han ruser seg, stjeler og selger sex. Da faren dør reiser han hjem til Trondheim for å delta i begravelsen. Vel hjemme i fødebyen blir han tatt på fersk gjerning av mormoren da han bryter seg inn for å stjele på sykehjemmet hun bor på. I løpet av natten forteller de hverandre om livene sine. Samtalen avdekker familiens historie, og begge forstår etterhvert hvordan valg tatt i én generasjon har påvirket senere generasjoner. Gjennom fortroligheten de skaper, ser de også hvordan valgene de har tatt i egne liv har skapt en illusjon av kontroll som har hatt store konsekvenser for dem selv og de rundt dem. Sentral i fortellingen er en fasjonabel steinvilla på Singsaker i Trondheim.

Dette er boken som er belønningen min for å blogge.
En bok som dumper ned i postkassen min uten at jeg har bedt om den, boken som jeg neppe hadde oppdaget på noen annen måte fordi den er utgitt på et lite og nytt forlag som ikke har den fordelen at bilder av bøkene deres blir tapetsert opp i de store bokhandlerne og som ikke får den store omtalen i andre medier. Boken som hadde druknet i alle bestselgerne som pushes ut til forbrukerne.

Som alle bøker som jeg får tilsendt (ubedt) viser jeg også denne den respekten den fortjener:  jeg leser baksideteksten, blar meg flyktig gjennom sidene og leser litt her og der – og den interesserer meg nok til at jeg setter meg ned og begynner på første side. Og jeg fortsetter… og blir fengslet. Boken er nydelig! Den er vond, den er fin, den er tankevekkende og den er rørende.

Rett og slett en perle av en bok, som kommer til å havne høyt, høyt opp på listen over mine favorittbøker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *