Kryp – i stormens stillhet av Ken Hansen

KrypTittel: Kryp – i stormens stillhet
Forfatter: Ken Hansen
Utgitt på Tekstloftet forlag 2013
Kilde: Anmeldereksemplar fra forfatteren

Jøss, er det mulig? tenkte Max; naken dame på ryggen i sola. Han huket seg ned. Hørte hun meg?
Sakte lente han seg fram; skjøv greiner til side til han fikk fri sikt. Uvirkelig! Nakne damer slenger da ikke rundt omkring over alt. Ja, kanskje på stranda, men i hvert fall ikke her.
Han så på klokken, armbåndsuret med lærreim. En bursdagsgave. Det var gått åtte minutter og 42 sekunder siden han hadde sittet på Jolfos soverom, på sommerferiens første dag, og konstatert at alt, ja, i hele verden, var trist og dørgende kjedelig.

To unge gutter, sommerferiens første dag. De kjeder seg og ønsker å finne på noe å gjøre. Ved å lage en liste fra 1-6 og så kaste terning ender de opp med å velge «Fisketur på elven». På vei dit oppdager de to hormonoverfylte tenåringsguttene en naken kvinne som de tror ligger å soler seg. Da de kommer nærmere, oppdager de at hun har blitt spiddet og helt åpenbart må være død. Så hører de en motorsag starte, trampende skritt fra en voksen mann – og de løper.
Med dette begynner jakten og guttene blir satt på store prøver – grensene mellom fantasi og virkelighet viskes ut og det skal snart vise seg at ingenting er som guttene først tror.

Dette er en spennende og intens bok, men til tider blir digresjonene litt vel lange, ordrike og lite sammenfallende med handlingen ellers – da kan det av og til være vanskelig å beholde den intense og konsentrerte lesefølelsen.
Det er mange løser tråder som sakte, men sikkert blir knytes logisk sammen. Og det er fint for leseren å følge med og forsøke å gjette seg til sammenhengen underveis. Likevel er plottet og løsningen noe jeg aldri før har opplevd – og derfor en veldig finurlig avslutning på boka som jeg likte veldig, veldig godt!

Språket er holdt i en lett og ungdommelig stil – forfatteren får veldig godt fram de to unge guttenes tankeverden og kommunikasjon seg i mellom og med resten av verden på en troverdig og god måte. Man er inne i guttenes hode hele veien, men noen få unntak hvor vi ser historien fra politiets (eller fra Drita-Ritas, politiets sekretær), eller en journalists side.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med denne boka, og jeg ser fram til å følge med på Ken Hansens videre arbeider 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *