Leseåret 2013 – årets beste bøker

Da har det igjen gått et år, og tiden har kommet for en gjennomgang av leseåret.
Jeg har i år lest 120 bøker, og blant disse har jeg valgt ut 20 som jeg har lyst til å trekke fram fordi de gjorde litt mer inntrykk på meg enn de øvrige.
(Rekkefølgen er tilfeldig).

Mulig det egentlig kommer en bok til på denne listen – det avhenger av fortsettelsen på boken, og når jeg klarer å bli ferdig med den. Det kan hende den havner på 2014-listen. Den siste pilegrimen av Gard Sveen! Den startet jeg på nå i romjula, og så langt jeg har kommet nå (ca 200 sider) er dette en bok som kommer til å havne høyt opp på listen over veldig godt likte bøker.

I tillegg vil jeg nevne et par trilogier og en krimserie som jeg har lest.

Viktoria Bergmans svakhet av Jerker Eriksson og Håkan Sundquist – en trilogi som dels ble lest i 2012 og dels i 2013. Dette er en av de beste krimtrilogiene jeg noensinne har lest har inneholder følgende bøker:

Delirium-trilogien av Lauren Oliver har jeg også lest i 2012/2013. Dette er en bokserie for ungdom, men som fint kan leses av voksne. For meg gjorde den stort inntrykk, ventetiden på utgivelsene var lang. Denne trilogien består av følgende bøker:

Og jeg må trekke fram et nytt bekjentskap jeg har gjort dette året – Jørgen Jæger! Jeg leste hans bok Stemmen i 2012, og den var så god at jeg bestemte meg for å lese alle hans tidligere bøker også! Hvor denne mannen har gjemt seg, forstår ikke jeg – men han er blant Norges aller beste krimforfattere. Samtlige av hans bøker er vel verdt å lese:

Sikre tegn på din død av Torkil Damhaug

Sikre tegn på din dødTittel: Sikre tegn på din død
Forfatter: Torkil Damhaug
Utgitt på Cappelen Damm 2013
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Far drepte tre ganger. Den siste gangen så jeg på. Han hadde sendt meg i forveien ned til kiosken for å kjøpe avisen, og brød og en is. Men da jeg la pengene på disken, fikk jeg høre at det ikke var nok, prisen på brødet hadde gått opp. Jeg løp tilbake for å spørre far hva jeg skulle velge, brød eller is. Sånne spørsmål pleide han å le godt av. Rett innenfor porten til parken fikk jeg øye på ham. Han sto ved sedertreet og kikket seg rundt, men så meg ikke. Han begynte å gå over gressplenen. Da jeg gikk etter ham, oppdaget jeg at han hadde med seg pistolen. Jeg hadde lekt med den flere ganger, den pleide å ligge i en skuff på soverommet hans. Nå holdt han den i hånden, bak på ryggen. Mannen som ventet ved rosebuskene fikk øye på meg der jeg kom, han kjente meg igjen og smilte. Det husker jeg. Jeg hadde akkurat fylt åtte. […] Og så rykker mannen til, vrier seg, faller med ansiktet først ned i busken. Og det er det jeg husker aller best, hvordan de spisse tornene må ha revet opp kinnene hans.

En pasient forsvinner fra Akershus universitetssykehus. Samme natt blir han funnet i et kott i kjelleren, med strupen skåret over. Tidligere rettsmedisiner Jennifer Plåterud blir tilkalt for å undersøke liket, men hun vet ingenting om hvor tett involvert hun selv er i drapet. I det ubarmhjertige sommerlyset blir hun tvunget til å se sammenhenger hun helst vil lukke øynene for.

Jeg har virkelig likt Torkil Damhaugs tidligere krimbøker og har gledet meg stort til denne. Dessverre er ikke dette den beste jeg har lest av forfatteren.
I begynnelsen slet jeg veldig med å komme inn i handlingen, jeg syntes spenningen lot vente på seg. Det var også litt forvirrende, litt vanskelig å se sammenhengene og kaotisk.
Etterhvert kommer handlingen seg, og forfatteren legger trådene på plass slik at et mønster trer fram, men innen den tid har jeg dessverre mistet mye av interessen og nysgjerrigheten på sammenhengen og gjerningsmannen. Riktignok fullførte jeg, siden Jennifer Plåterud og hennes sønn Sigurd har vært ledende karakterer i tidligere bøker, og jeg måtte se hvordan det gikk med dem.