Den onde arven av Thomas Enger

Den onde arvenTittel: Den onde arven
Forfatter: Thomas Enger
Utgitt på Gyldendal 2013
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Jeg er så nysgjerrig at jeg ikke klarer å la være, jeg setter med på knærne og begynner å grave med hendene, jeg graver fortere og fortere og fortere, skyfler sang og jord opp av bakken i et stadig raskere tempo, jord som smuldrer opp i hendene mine. Det er som om alt liv i jorden er borte. Det røde lyset blir sterkere og sterkere jo lenger ned jeg kommer. Og nå ser jeg hvor lyset kommet fra også.
Det ligger en liten, firkantet boks der nede, dekket av et lag med sand. Boksen gløder. Og jeg skal til å strekke meg mot den, da grunnen under meg forsvinner.
Jeg faller.
Og jeg faller.
Så faller jeg ikke mer.

Julie er 16 år og bor hos bestefaren sin. Faren forsvant nyttårsaften for 15 år siden, og etter dette har moren vært på sykehjem – hun tåler verken lyd eller lys. Julie blir mobbet på skolen, og hennes beste venn er katten hennes.
Under en tur i skogen blir hun dratt mot et skinnende rødt lys, og i lyset finnet hun en gjenstand som kommer til å snu opp ned på livet hennes. Når Julie ved hjelp av gjenstanden forsøker å finne ut hva som egentlig har skjedd med familien hennes, setter hun både bestefarens og sitt eget liv i fare. Og katten hennes har blitt redd henne!
… Og på tunet har 13 ravner slått seg ned, de følger Julies minste bevegelser med iskalde øyne.

WOW! Den satt!
Umiddelbart ble jeg dratt inn i historien om 16 år gamle Julie. Vi skjønner tidlig at farens forsvinning ikke bare er en vanlig forsvinning og at Julies familie er helt spesiell. I hennes jakt på svarene gis det små hint og ledetråder, men aldri så mye at det er mulig å gjennomskue noe som helst før alle svarene blir gitt.

Jeg rett og slett elsket boka fra ende til annen. Jeg leste og leste, og la den knapt fra meg før jeg var ferdig. En god og spennende historie, godt driv og spenning gjennom hele boka og et persongalleri jeg trodde på. Rett og slett FANTASTISK!

Høsten av Jan Henrik Nielsen

HøstenTittel: Høsten
Forfatter: Jan Henrik Nielsen
Utgitt på Cappelen Damm 2011
Kilde: Bibliotekbok

Nanna kjenner at den vonde, uvisse følelsen kommer tilbake. Så mange ganger hun har tenkt at de snart skal komme ut. Bare de holdt ut til sommeren. Eller etter vinteren, kanskje. Men det har aldri skjedd noe, og pappa har bare sagt at en gang skal de opp. Det er bedre ikke å tenke på det.

En  mystisk sykdom har rammet det meste av livet på jorden. Nanna og lillesøsteren Fride har overlevd ved å gå i isolasjon i en bunker sammen med faren sin. En dag blir faren syk og jentene må forlate bunkeren for å kanskje finne medisin i byen de bodde i før.

Historien om de to søstrene som har levd mesteparten av livet sitt i en bunker i håp om å overleve er en mørk og sår historie. De har bare hverandre og faren, og når faren også blir syk må de unge jentene ut i en verden de overhodet ikke kjenner, og de vet ikke hva som venter dem.

Jeg blir umiddelbart fanget av den mørke, litt depressive og desperate følelsen – men utover i boka blir det litt for mye dialog mellom de to søstrene som gjør at jeg mister litt grepet om historien.
Dette kommer seg mot slutten igjen – til en slutt som er både trist og rørende og oppløftende.

Alt i alt en helt grei bok.

Pandemonium av Lauren Oliver

PandemoniumTittel: Pandemonium
Forfatter: Lauren Oliver
Utgitt på Gyldendal 2013
Originaltittel: Pandemonium
(bok nr 2 i en trilogi)
Oversatt av : Hilde Stubhaug
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Mitt gamle jeg ville ha vært livredd for en lærer som Mrs. Fierstein. Hun er gammel og slem, og ser ut som en krysning mellom en frosk og en pitbull. Hun er et sånt menneske som får kuren til å virke unødvendig – det er umulig å forestille seg at hun skulle kunne elske noen, selv uten operasjon.
Men mitt gamle jeg er også død.
Jeg har begravd henne.
Jeg etterlot henne på andre siden av et gjerde, bak en vegg av røyk og flammer.

Endelig – oppfølgeren til Delirium (les min anmeldelse) som fenget både voksne og ungdom (les Ronja Myrvangs anmeldelse).

Lena har startet et nytt liv i Det ville etter at hun og Alex forsøkte å flykte sammen. Bare Lena klarte seg – det siste hun så av Alex var ham på den andre siden av gjerdet mens blodet langsomt farget t-skjorten hans rød.
Nå må hun forsøke å fortsette livet sitt – hun skyver vekk alle minner og forsøker å starte på nytt. Men Alex lar seg ikke viske ut, og han er smertefullt tilstede i minnet hennes.
En revolusjon er på trappene. Det er mange flere utenfor «zombeland» enn det myndighetene var villige til å innrømme og det ulmer i rekkene. De vil ikke lenger leve under slike kalde og stusselige kår som de er nødt til i dag, og de ønsker å få oppmerksomhet mot sin sak! Til denne motstandskampen er Lena er perfekt kandidat – hatet mot myndighetene som tok Alex fra henne er drivkraften hun trenger.

Dette er en fantastisk oppfølger til Olivers første bok, som virkelig tok meg med storm. Nå spisser ting seg til i kampen for kjærligheten – og vi ser hvordan mennesker kan oppføre seg for å nå sitt mål. Det er både skremmende og vakkert, og drivkraften bak alt – drivkraften i livet er kjærligheten, det kommer så tydelig fram i disse bøkene.

Nå er det bare å utålmodig sette seg ned og vente på tredje og avsluttende bok – det kan bli en lang ventetid for min del – dette er bøker som kryper under huden og blir der – sammen med de fantastiske personene vi lærer å kjenne. Jeg elsker bøker hvor jeg drar med meg handlingen over i nattens drømmeverden. Det er ikke så ofte det skjer, men dette (og Delirium) et eksempler på dette – hvor jeg ikke egentlig legger fra meg boka i det hele tatt før siste side er lest.

Dette er en trilogi jeg anbefaler på det aller, aller sterkeste – nå skal Pandemonium videre til min 13 år gamle ungdomsbokekspertniese, Ronja – så dere vil snart få lese hennes mening om boken også. Gled dere – hun er veldig flink til å skrive bokanmeldelser:-)

Katakombens hemmelighet av Tom Egeland

Katakombens hemmelighetTittel: Katakombens hemmelighet
Forfatter: Tom Egeland
Utgitt på Aschehoug & Co 2013
Kilde: Lånt på biblioteket

Sjefsastronom Suzy Lee ved Mauna Kea-observatoriet på Hawaii våget knapt å tro sine egne øyne. Men objektet hun skimtet gjennom den gigantiske stjernekikkerten, var ikke til å ta feil av: En ny og ukjent komet var kommet til syne på himmelen. Vakker. Majestetisk. – Den ser nesten ut som en julestjerne, tenkte Suzy og smilte.
Med iver og entusiasme gikk astronomene i gang med å finregne på kometens størrelse, hastighet og bane.
Ingen av dem kunne ennå forestille seg hva oppdagelsen skulle komme til å bety.

14 år gamle Robert blir med moren til Roma. Hun er arkeolog og skal delta i arkeologiske utgravninger. Robert hadde blitt lovet at han skulle få være med som hennes assistent, men det viser seg at det får de ikke lov til. Han er for liten.
I stedet setter Robert i gang med sin egen utforskning. Han har nemlig sett et tegn nede i katakombene som han ikke synes hører hjemme der. En kveld tar han seg ned i katakomben. Alene… eller, det er i hvert fall det han tror.

I hundrevis av år har munkene i Domini Canes-ordenen letter etter den hellige stjerne – og endelig har de kommet på sporet. Jakten fører dem til Norge – og til Robert.

Nok en ungdomsbok som fenger også et voksens publikum. Jeg innrømmer at jeg nok var litt skeptisk i forhold til om dette kunne bli for «lett» siden jeg tross alt har lest en hel masse bøker innen denne sjangeren for voksne. Men jeg synes Tom Egeland har balansert veldig bra. Faktaboksene for å få bakgrunnskunnskapen som er nødvendig er skrevet slik at det ikke blir belærende og overforklart – men passer veldig godt inn i historien siden dette er noe Robert må skrive som skoleoppgave fordi han har fått fri fra skolen for å være med moren. Og siden det er egne faktabokser, kan man bare hoppe over dem hvis man allerede har kunnskapen.

Boken er kjempespennende, også for meg som voksen og godt belest innen temaet – og jeg kan bare tenke meg hvor fengslet en ungdom kan bli av denne boken. Den er for meg en perfekt inngangsport til annen og mer «kompliserte» bøker innen samme tema.

 

Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren

sirkelenTittel: Sirkelen
Første bok i Engelsfors-trilogien
Forfattere: Mats Strandberg og Sara B. Elfgren
Utgitt på Gyldendal Norsk Forlag – Barn&Ungdom 2012
Originaltittel: Cirkelen
Oversatt av Gry Brenna
Kilde: Leseeksemplar fra forlaget

Kroppen til Elias adlyder. Grepet hans rundt håndtaket på tøyvesken hardner. Han svinger den gjennom luften.
Lyden av speilet som knuses lager ekko mellom de flislagte veggene. Store biter løsner, faller ned i vasken og smadres klirrende til mindre glasskår.
Noen må ha hørt det, tenker Elias. Vær så snill, la noen ha hørt det.
Men ingen kommer. Han er alene med stemmen.
Kroppen til Elias går bort til vasken og plukker opp det største glasskåret. Han skjønner hva som skal skje. Angsten gjør ham svimmel.

Apokalypsen er her – og den begynner i Sverige. På det lille stedet Engelsfors blir seks ungdommer ført sammen i den nedlagte folkeparken. Månen er rød og det råder en underlig stemning. Ungdommene har ingenting til felles, de er ikke venner – tvert imot hører de til hver sine gjenger, eller er ensomme ulver. Men plutselig tvinges de til å samarbeide og stole på hverandre for å kjempe mot ondskapen som er løs på det lille stedet. Uten hverandre kommer de ikke til å overleve.

Dette er en spennende og litt skummel bok, det ligger hele tiden en stemning av noe vi ikke kan sette fingeren på og som gjør at det hele tiden er umulig å vite hvem vi kan stole på og ikke. Jeg synes den er godt skrevet, men et språk som flyter gjennom hele historien. De seks Utvalgte blir vi godt kjent med, på godt og vondt. De bevarer sine ungdommelige, hverdagslige problemer og tanker selv om de forstår at de er valgt ut til noe stort, som sannsynligvis kommer til å ta livet av dem. Kanskje for å beskytte seg mot ansvaret dette faktisk gir dem. Jeg synes balansen mellom hverdagen og oppdraget er godt – Twilight møter Fucking Åmål er beskrivelsen på baksiden – og det tror jeg er en god beskrivelse. Jeg likte boka veldig, veldig godt – og det beste er at dette er den første i en trilogi. Jeg gleder meg til resten!

 

Faen ta skjebnen av John Green

Faen taTittel: Faen ta skjebnen
Forfatter: John Green
Utgitt på Gyldendal Barn & Ungdom 2013
Originaltittel: The Fault in Our Stars
Oversatt av Stian Omland
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Hver gang du leser en kreftbrosjyre eller nettside eller noe sånt, nevner de alltid depresjon som en av bivirkningene av kreft. Men depresjon er egentlig ikke en bivirkning av kreft. Depresjon er en bivirkning av å skulle dø. (Kreft er også en bivirkning av å skulle dø. Nesten alt er det, egentlig.) Men mamma mente at jeg trengte behandling…

Hazel Grace er 17 år og skal dø. Hun har kreft med spredning til lungene og må hele tiden bruke oksygen og inn på sykehuset for å tømme lungene for væske. Moren er bekymret for henne fordi hun isolerer seg og tvinger henne til å delta i en støttegruppe for kreftrammede og der treffer hun Augustus. Begge har vært syke lenge, men nekter å være den tapre kreftpasienten som aldri klager eller slutter å smile. De er begge veldig klar over at de har hatt maks uflaks – kreft er noe dritt!

Til tross for at de begge er veldig klar over at de kommer til å dø, blir de forelsket – langsomt og forsiktig nærmer de seg hverandre – så forsiktig som det kan bli når en har et kunstig bein og den andre drasser rundt med en oksygentank og en slange i nesa. Men kjærligheten deres er akkurat like sterk, om ikke sterkere fordi de vet at de har så kort tid.

Dette er ikke en bok om kreft og død. Dette er en himmelstormende vakker og gripende historie om Gazel Grace og Gus.

Jeg kan ikke skjønne at jeg ikke leste bøker da jeg var ung, disse bøkene som er skrevet for ungdom griper meg så langt inn i sjelen. Dette er en nydelig, tragisk, vakker, trist og berørende bok om en kjærlighet så stor at ingen klarer å stoppe den. Selv om man vet at man er en granat og kommer til å ødelegge de som står en nær.

Jeg anbefaler virkelig denne boka, og det ikke bare til målgruppen ungdom – men jeg er helt overbevist om at alle kan få noe ut av denne boka.

Før jeg faller av Lauren Oliver

før jeg fallerTittel: Før jeg faller
Forfatter: Lauren Oliver
Utgitt på Gyldendal Norsk Forlag 2012 (Ungdom)
Originialtittel: Before I fall (2010)
Oversatt av Hilde Stubhaug
Kilde: Lånt på biblioteket

«Kanskje dere har tusen morgendager, eller tre tusen, eller ti, så mye tid at dere kan bade i den, rulle rundt i den, la den gli som mynter mellom fingrene. Så mye tid at dere kan kaste den bort. Men noen av oss har bare i dag. Og sannheten er, man kan aldri vite.»

 

Baksideteksten på boka: 
Samantha Kingston har alt: en kjæreste alle misunner henne, tre fantastiske bestevenner og verden for sine føtter. På skolen er det en selvfølge at hun får det hun ønsker seg – fra det beste bordet i kantina til den beste parkeringsplassen. Fredag 12. februar lå an til å bli enda en dag i det gullkantede livet hennes.
Isteden skulle det bli den siste. Klokka 00.40 dør Sam. Livet hennes er slutt. Finito. Alt blir svart.
Men så ringer vekkerklokka, og det er den 12. februar. Igjen. Var alt bare et mareritt? Nei, uheldigvis ikke. Hun har fått en sjanse til. Sju sjanser, faktisk. I løpet av en uke opplever hun dødsdagen sin igjen og igjen, og for hver gang skjønner hun litt mer, og blir kanskje litt… klokere?

Jeg er så glad for at bøker ikke har noen aldersgrense. At en ungdomsbok ikke bare er forbeholdt ungdom, men som også voksne kan lese – og ELSKE! Dette er igjen en slik bok. Den forteller historien om en tenåring, en populær tenåring som er med i skolens regjerende gjeng – som gjennom å oppleve dødsdagen sin igjen og igjen går fra oppfatning om at alt kretser rundt seg selv og hennes nærmeste, oppdager hva som virkelig er viktig og forsøker å gjøre det rette.

Lauren Oliver skriver på en lett og innsiktsfull måte og retter søkelyser mot viktige temaer i ungdoms (og menneskers) liv – og jeg ble revet med fra første side og klarte nesten ikke å legge den fra meg før jeg var ferdig.

Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen

Bian-ShenTittel: Bian Shen
Forfatter: Torbjørn Øverland Amundsen
Utgitt på Gyldendal 2013 (Barn & Ungdom)
Første bok i en planlagt trilogi
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Er jeg rar som lurer på hvordan det vil være å dø? Er jeg rar som lurer på hvordan det vil være å miste en av mine foreldre eller søsken? Jeg forestiller meg hvordan det ville vært, hvordan jeg ville følt meg. En del av meg frykter at jeg ikke ville bli lei meg. Jeg føler ingen redsel for døden. Er det å være død så forskjellig fra å sove for alltid? Dersom alle mennesker hadde dødd på en gang, ville det være trist? Er det ikke alltid de som er igjen, de etterlatte, som lider? Men selv det går over, sies det. Alt går over. Alle dør. Og alle må vi bruke den tiden vi har fått, så godt som mulig.

Arthur våkner opp på sin 14. bursdag. Det skulle ikke ha skjedd. Han forstår ikke hva som har skjedd. Han våkner aldri på sin 14. bursdag – i stedet blir han gjenfødt i en helt ny kropp!
Arthur er en del av Barna, en gruppe mennesker (ingen vet helt sikkert hvor mange de er) som stadig blir gjenfødt. De lever bare i 14 år før de skifter kropp. Arthur har regnet ut at han er over 7000 år gammel, og han har alle minner og all kunnskap fra disse årene intakt. Kanskje det er derfor de bare blir 14 år gamle, for at de ikke som voksne skal kunne ta over verden? Men hva hvis en av Barna er lei av å stadig bli gjenfødt – og leter etter en måte å dø på? Må man drepe hele verdens befolkning, slik at det ikke finnes kropper igjen å gjenfødes i? Kan det være dette som er årsaken til at Arthur nå omsider kan oppleve å bli voksen? Fordi han har et oppdrag med å redde verden – men fra hva eller hvem?

Nathaniel har lenge jobbet med en matematisk formel som kan regne ut hvor mange mennesker som til enhver tid finnes på jorden, via signaler fra menneskenes hjerne. Nå er endelig denne ferdig og ved hjelp av leide satellitter venter han på resultatet. Men Nathaniel blir overrasket når disse kommer og det viser seg at de bare klarer å motta signaler fra 421 mennesker – og to av disse signalene skiller seg ut som sterkere enn de andre. Kan det være en feil? Eller har har kjørt programmer riktig – og hva betyr det da?

Dette er en superspennende ungdomsroman med alle ingredienser som trengs for å leve seg fullstendig inn i historien. I tillegg til den ytre spenningen ved jakten på «de onde» kommer de menneskelige aspektene godt fram, med mye filosofering over meningen med livet, menneskeheten og for- og framtiden. Boka er lang med sine 514 sider, men det ble aldri dødpunkter i den – og det at dette er en trilogi gir håp om en fortsatt stor leseopplevelse for denne boken sluttet på en måte som gjør at jeg skulle ønske at nr 2 var tilgjengelig allerede nå! Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen!

Forfatteren har laget hjemmesiden www.rilchned.com – her finner du informasjon om kommende bøker, tilleggsmateriale og diskusjoner. Det er altså ingen tvil om at forfatteren har lagt ned et stort arbeid i dette, og det skinner gjennom i boka – for meg henger alt sammen og jeg finner ingen logiske brister (foruten at boka glir over i fantasy-sjangeren, men hvem kan si hva som er mulig og ikke når det kommer til skaperverket og menneskenes opprinnelse?).

Hver dag av David Levithan

Hver dagForfatter: David Levithan
Utgitt på Gyldendal Norsk Forlag 2012
Originaltittel: Every Day
Oversatt av Tonje Rød
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Jeg våkner. Så må jeg finne ut hvem jeg er. Det er ikke bare kroppen – å åpne øynene og oppdage om huden på armen min er mørk eller lys, om håret er kort eller langt, om jeg er tykk eller tynn, gutt eller jente, arrete eller glatt. Å tilpasse seg kroppen er det enkleste, når man er vant til å våkne opp i en ny hver morgen. Det er livet, konteksten til kroppen som kan være utfordrende.
Hver dag er jeg en annen. Jeg er meg selv – jeg vet at jeg er meg selv – men jeg er også en annen.
Sånn har det alltid vært.

Hver morgen våkner A i kroppen til et nytt menneske, denne kroppen skal han låne denne dagen og det er det eneste livet han kjenner. Han har tilgang til alle minner og skal fremstå som denne personen. Han vet ikke hvorfor det er slik, eller hvordan det kunne ha vært annerledes. Han forsøker så godt han kan å bare leve gjennom dagen på den måten som ville vært normalt for personen som eier kroppen. Han passer nøye på å ikke å bli involvert, ikke bli lagt merke til og ikke å blande seg inn.

Men når han våker opp i Justins kropp, og treffer Justins kjæreste Rihannon opplever han nye han aldri tidligere har opplevd – han blir forelsket og begynner for første gang i sitt liv å sette spørsmålstegn ved det livet han er dømt til å leve. Og han begynner å styre de menneskene han låner kroppen til for å være nær Rihannon.
Har de noen framtid sammen, og i så fall på hvilken måte skal det gå for seg? Finnes det noe svar på hvorfor A lever livet slik han gjør, og finnes det en måte å stoppe det hele på?

Jeg var litt skeptisk til å begynne med, jeg syntes hele konseptet om en sjel/et menneske/et liv skulle flytte seg rundt i kropper på denne måten var så usannsynlig at jeg ikke helt klarte å leve meg inn i historien. Og spørsmålet om hvor personen som egentlig eide kroppen var, og hvordan dette fungerte sto i veien for leseropplevelsen (ikke lett å koble ut den logiske hjernen bestandig). Men boka er lettlest, med et flytende og godt språk så det var enkelt å fortsette – og plutselig opplever jeg at jeg liker denne historien veldig godt. Baksideteksten sier at dette er «vakkert om å elske og lengte»; og det er det, men like mye er dette en bok som utforsker vårt syn på mennesker (tykke, homofile, transkjønnede, gutter, jenter, bøller osv osv) på en måte at vi forstår hvordan de blir sett, og hvordan det føles for dem å bli sett av andre mennesker. Dette er en ungdomsbok, men som jeg så mange ganger har erfart i det siste – man skal ikke henge seg opp i målgrupper for bøker, de nydeligste historiene finnes der man kanskje ikke helt venter dem – og dette var en slik opplevelse.

Delirium av Lauren Oliver; anmeldt av Ronja Myrvang

Boken har tidligere blitt omtalt på ritaleser.com – les omtalen her.
_________________________________________________________________________

Delirium

Ronja skriver om boka: 
Det er en av de beste bøkene jeg noen gang har lest. Jeg brukte fem dager på å lese den boka, og klarte nesten ikke å legge den fra meg. Jeg var så spent på å få vite hva som kom til å skje videre med Lena og Alex. Boka var fengende, interessant og lese og ikke minst spennende. Og jeg beundrer Lenas styrke og hvordan hun kjemper for kjærligheten.

Slutten irriterte meg litt, jeg ville vite mer om hvordan det går med Lena. Finner hun det hun leter etter? Klarer hun seg alene? Og hva med Alex?

Anbefaler boka til de som liker spenning. Og passer veldig godt til de som likte å lese Dødslekene.
_________________________________________________________________________

Ronja Myrvang er min 13 år gamle bokelskende niese. Siden jeg på ett eller annet tidspunkt har mislyktes totalt i min barneoppdragelse og min egen 14-åring ikke er glad i å lese bøker, har jeg fått Ronja til å lese og anmelde denne boka. Hun er mer i riktig målgruppe enn meg (selv om jeg også elsket denne boka). Ronja kommer nok til å dukke opp her med flere anmeldelser innimellom – når det er ungdomsbøker jeg trenger en ekspert til å si noe om. Ikke minst kommer hun nok til å  lese og anmelde de to neste bøkene i denne serien av Lauren Olivier – for dette er (heldigvis) den første boken i en trilogi – og da får nok Ronja og alle vi andre svar på de spørsmålene vi satt igjen med på slutten av denne boka.