May Lenda av Marte Aune

May LendaTittel: May Lenda
Forfatter: Marte Aune
Utgitt på Bokforlaget Publica 2013
Kilde: Bibliotekbok

Hun hadde bestandig hatt et nært forhold til Fredrik. Selv om han var sytten, og hele tre år eldre, var han som en tvillingbror. Det kunne ingen ta ifra dem, verken med vold eller ord. Siden foreldrene, Eli og Trond Haraldsen, ikke hadde tid til dem på noen måte, hadde de i sine tidligere år bare hatt hverandre.

15 år gamle May kommer fra det lille tettstedet Flellid. Hun er en litt klønete jente, men noen få, men gode venner og storebroren sin, som hun elsker over alt på jord. En dag blir broren Fredrik tatt for juks under en eksamen, og i tillegg til at han hele livet har slitt med mobbing og manglende målsetninger, blir dette for mye for ham og han synker ned i en dyp depresjon. May merker at noe alvorlig er i ferd med å skje, og når hun en natt følger etter ham til klippen overfor bygda, skjer det utenkelige.

Etter tips fra Frode Håkonsen, bestilte jeg denne boka på biblioteket, og jeg ble ikke skuffet.

Boken er skrevet av den 20 år gamle Marte Aune, og hennes unge alder gjør boken veldig troverdig i forhold til tankesett og talemåter. Den drar litt ut på slutten, noe som gjorde at jeg skummet endel sider der – men hendelsene i forkant, under og i tiden rett etter selvmordet er fint skrevet. Den skildrer veldig godt ungdommers usikkerhet i forhold til livet og framtiden, foreldre og omgang med jevnaldrende – og forfatterens styrke her er hennes egen alder som ligger så nært opp til (ned til) hovedpersonene. Når voksne skriver fra ungdommens synsvinkel blir det ofte litt oppkonstruert og unaturlig. Det blir dette ikke med May Lenda.

Oppsettet i boka irriterte meg en del, det regner jeg med at forlaget på ta på sin kappe og ikke forfatteren. Men det var til tider litt vanskelig å følge med på hvem som sa hva siden neste setning kom umiddelbart etter sitatet, og ikke under. Slik: May sa noe «…….». Daniel klødde seg på skulderen… Logisk sett ville det vært den som sa noe som umiddelbart kom etter sitatet, men slik var det ikke her.
Manglet også avsnitt endel steder, som gjorde det vanskelig å henge med rent tidsmessig…
Dette er ikke viktige ting i forhold til historien, men det gjør dessverre noe med helhetsinntrykket av boken.

Divergent – Opprøreren av Veronica Roth

Divergent 2

Tittel: Divergent – Opprøreren
(bok nr. 2 i Divergent-trilogien)
Forfatter: Veronica Roth
Utgitt på Schibstedt Forlag 2014
Originaltittel: Insrugent (2012)
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Jeg er livredd da jeg slår øynene opp og griper om lakenet med begge hender. Men jeg løper ikke gjennom gatene i byen eller korridorene i de fryktløses hovedkvarter. Jeg ligger i en seng i de fredsommeliges hovedkvarter, og kjenner lukten av sagmugg i luften.
Jeg vrir på meg, og ynker meg da noe presser mot ryggen min. Jeg griper bak meg, og fingrene lukker seg rundt pistolen.
Et øyeblikk ser jeg Will foran meg, begge med pistolene rettet mot hverandre – hånden hans, jeg kunne ha skutt ham i hånden, hvorfor gjorde jeg ikke det, hvorfor? – og det er like før jeg skriker navnet hans.
Så forsvinner han.

Vi møter (endelig) igjen Tris og Tobias – i forrige bok forlot vi dem idet fraksjonene er i ferd med å gå til krig mot hverandre og de søker dekning hos de fredsommelige.
Hun sliter med vonde minner om ting som skjedde mens de fryktløse var under simulering, og hun måtte ta valg hun aldri trodde hun måtte stå ovenfor.
Nå er det full krig mellom fraksjonene, og rykter begynner å gå om at ting ikke er som man har blitt seg fortalt. Spesielt utenfor gjerdene tyder det på at det foregår ting som bare noen få vet om. Så da er spørsmålet, skal man forsøke å finne svarene på dette, eller skal man bare utrydde de onde slik at man kan gå tilbake til sine behagelige og trygge liv. Hva er det utenfor gjerdene, og hvorfor han noen blitt stengt innenfor?

Endelig kom bok nummer to! Den første sluttet så spennende at det var en pine – og grunnen til at jeg er så glad for at jeg som regel ikke oppdager trilogier før alle bøkene er utgitt! Men nå rakk jeg også å se filmen før jeg begynte å lese nummer to, og fikk i hvert fall opp igjen nysgjerrigheten på fortsettelsen.

Og jammen holder denne boken mål i forhold til forveningene – jeg blir stadig mer imponert over den unge forfatteren Veronica Roth, som har skapt dette universet og persongalleriet. Igjen følger vi Tris idet hun må reflektere og ta alvorlige etiske valg – og det ligger mye god lærdom i disse bøkene. Skal man handle for seg selv, eller for et helt samfunn, for en kortvarig belønning eller for et langtrekkende hele?

Denne boken begynner også å pirke litt i hva som er utenfor – gjerdene som er satt opp omkring Chicago og hvor de fem fraksjonene har levd… Og med en hilsen fra fortiden slutter denne boken – om mulig enda mer spennende enn bok nummer en! (Laaaaang ventetid følger, med andre ord…)

Andre om boken:
Bokkbloggeir – Geir Tangen
Karis bokprat – Kari Brenden-Bech

Mientologene av Tom Kristensen

MientologeneTittel: Mientologene
Serie: World of spycraft nr. 1
Forfatter: Tom Kristensen
Utgitt på Cappelen Damm 2014
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Så skjedde et noe i vinduet igjen, og filmingen startet. En av guttene hadde reist seg. Bablingen og stønningen fortsatte. Så… gråt? Det hørtes ut som om noen hulket eller greit. En av guttene? Deretter en mørk monoton stemme, som fra en voksen. Så en kvinnestemme, også voksen. Gutten beveget armen, det så nesten ut som om han forsøkte å fly. Men fremdeles var det umulig å tolke hva som ble sagt. De mumlende stemmene, de plutselige ropene, stønningen, hulkingen og gråten fortsatte, kanskje så lenge som fem minutter. Så, plutselig stilnet det. Ingen flere lyder. Deretter dukket det opp en ny person, en som passerte vinduet… en mann. Han vendte ansiktet mot kameraet idet han gikk forbi. Lyset ble slukket i rommet og det ble helt mørkt. Filmingen stanset.

Eric og Live er to 14 år gamle ungdommer som har oppdaget et merkelig hus i Maridalen. Live har sett en kjendis gå inn dit, og deretter hørte hun stønning og roping – hva er det de holder på med der inne.
Faren til Eric driver butikken World of Spycraft, hvor han selger alt av spionutstyr for å forsvare både seg selv og eiendelene sine med. Eric og Live bestemmer seg for å «låne» noe av dette utstyret for å finne ut hva som foregår i huset.
Det skal vise seg at i huset i Maridalen er det en kvasireligiøs sekt som holder til – Mientologene – de gir usikker ungdom et tilbud om renselse. Ungdommene skal ledes fram til sann åndelig frihet – men ledelsen har nok helt andre motiver i tankene enn ungdommenes ve og vel.

Dette er en kort, lettlest og spennende ungdomsbok. Den har også et viktig budskap, som det er bra at kommer fram i ungdomslitteraturen; nemlig dette med sekter og faren man utsetter seg for hvis man søker seg til slike. Det finnes mange bøker om emnet, men ikke som henvender seg til ungdom.
Mientologene – jeg leste Scientologene – men dette gjelder også flere kvasireligiøse sekter som har som mål å utnytte «svake mennesker».

Jeg tror boken kan falle i smak også for den aldersgruppen den er ment for – handlingen er kompakt uten for mange dødpunkter og holder spenningen oppe hele veien…

Flukten av Torborg Igland og Amund Hestsveen

FluktenTittel: Flukten
(første bok i Beta-trilogien)
Forfatter(e): Torborg Igland og Amund Hestsveen
Utgitt på Gyldendal Barn & Ungdom
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Da våre land ble rammet av ulykker og verden kollapset, trodde vel ingen at noen skulle overleve. I krigene som fulgte, gjennom epidemier, sult og stråling, døde millioner, sammen med hele vår kulturarv. En gruppe mennesker benyttet seg av kaoset og begikk et brutalt statskupp. Grensene ble visket ut i våre nordiske land, alt som minnet om fortiden ble knust, og den nye staten Skandia, som jeg så blidt har vært en tjener for, ble opprettet. Jeg var ikke født da, men jeg vet noe om hva som foregikk bak den prikkfrie fasaden. Og dette har jeg nå tenkt å dele med dere.

Vi er 60 år inn i framtiden – de nordiske landenes kultur og identitet er utslettet, kunst, litteratur og musikk er forbudt, regnet er giftig og havet utilgjengelig. Staten Skandia holder befolkningen i et jerngrep, de fleste vokser opp i dormer, uten familie.
En gang i året plukkes det ut ti personer til offiserstrening og et privilegert liv, og konkurransen er knivskarp – og hva skjer egentlig med de som ikke plukkes ut?
Rett før utvelgelsen oppdager våre hovedpersoner Kodak, Livni og Jor en grusom hemmelighet og de må gjøre noe – raskt!

Jeg har lest Divergent, og elsket den. Jeg har lest Delirium, og elsket den. Jeg har lest Hunger Games, og elsket den. Dystopiske romaner har rett og slett fått en helt spesiell plass i mitt litterærelskende hjerte – så når en norsk dystopisk roman dukker opp i postkassa mi, blir jeg helt automatisk skeptisk. Selvfølgelig måtte det komme, liksom. Man må jo kaste seg på hypen og prøve… Fordommene lå tykt utenpå meg idet jeg satte meg ned og åpnet denne boka.

På side 11 var det slutt på fordommene – og prinsippet om å ikke forhåndsdømme noen verdens ting gjorde seg sterkt gjeldende. Dette var intet mindre enn fantastisk!! Det som i utgangspunktet gjorde meg skeptisk, den nordiske vrien på historien, viste seg tvert i mot å bli dens styrke. Kjente steder, kjente hendelser, kjente kunstverk og kjent musikk gjorde at det ble mye nærmere meg som leser.

Jeg liker ekstra godt at forfatterne har prioritert å fortelle så mye av forhistorien, grunnen til at samfunnet har kollapset og bygget seg opp igjen på den nye måten. Dette er noe jeg har savnet i en del andre dystopier – hvor det liksom bare har blitt slik, og hvor man bare så vidt toucher innpå grunnene.

Og denne ukjente brevskriveren som dukker opp innimellom historien gjør at det hele tiden antydes at vi får flere svar, og tålmodigheten settes på prøve.

At dette er første bok i en trilogi lover mer spenning og leseglede framover.
Det er bare å gratulere forfatterne med en flott gjennomført jobb – jeg gleder meg ekstremt til fortsettelsen!

Beskytteren av Harlan Coben

BeskytterenTittel: Beskytteren
Forfatter: Harlan Coben
Utgitt på Aschehoug Barn & Ungdom 2013
Originaltittel: Shelter (2011)
Oversatt av Chris Hafstad
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Jeg var på vei til skolen og syntes skikkelig synd på meg selv – faren min var død, moren min var på avrusing, kjæresten min var forsvunnet – da jeg så Bat Lady for første gang. Jeg hadde selvfølgelig hørt rykter om henne…

Mickey Bolitar bor sammen med sin onken, Myron etter at moren ble lagt inn til avrusing etter at hun forsøkte å mestre tapet av ektemannen med å ruse seg vekk fra sorgen og virkeligheten.
En dag på vei til skolen står Bat Lady utenfor huset sitt og sier til Mickey at faren hans likevel ikke er død… han er høyst levende.
Men Bat Lady er bare en historie man skremmer barna med for at de skal holde seg unna det falleferdige huset hennes, er det ikke?
Når Mickeys kjæreste forsvinner, bestemmer han seg for å finne ut hva som har skjedd. Og mens han driver med dette kommer han samtidig nærmere svar på hva som har skjedd med faren hans. Hadde Bat Lady rett?

Jeg var litt skeptisk når jeg startet med denne boken. Det ser ut til å ha blitt en trend at vel etablerte kriminalforfattere også skal skrive ungdomsbøker. Og Harlan Coben er en av mine absolutt favorittforfattere, så fallhøyden var absolutt veldig stor!
Men etter å ha lest denne boken konkluderer jeg med at Coben fremdeles befinner seg på toppen! Han klarte dette også han – så godt klarte han det at jeg sjelden tenkte over at det faktisk var en ungdomsbok jeg satt å leste, rent bortsett fra at den har ungdom i hovedrollene. Myron kjenner vi jo fra Cobens tidligere krimbøker, og denne gangen er det nevøen hans vi følger.

Spenningen er på topp fra start til mål, og hele tiden presenteres vi for små hint og halvkvedede viser slik at man bare drives videre for å finne ut av sammenhengene. Og det samler seg ikke til noen lettvint løsning dette her,  Man sitter ikke igjen med følelsen av å være snytt av en eller annen hastverksløsning som man ikke helt tror på – dette er kriminallitteratur på høyt, høyt nivå!

Slutten er et mareritt! Fordi dette dreier seg om en planlagt trilogi – og jeg rett og slett hater at jeg ikke har neste bok liggende klar. Den foreligger ikke før i begynnelsen av september, sier forlaget! Det er veldig, veldig lenge til…

 

Kule kidz gråter ikke av Jacques Vriens

Kule KidzTittel: Kule kidz gråter ikke
Forfatter: Jacques Vriens 
Utgitt på Cappelen Damm 2014
Originaltittel: Achste-groepers huilen niet (nederlandsk)
Oversatt av Hedda Vormeland
Kilde: Bibliotekbok

«Mamma, hva er onkogreier?» spurte Akkie igjen. Nå først så hun at moren hadde tårer i øynene. Faren så det også. […] Akkie gikk videre sammen med foreldrene og gjentok langsomt: «On…ko…lo…gisk.» Ved heisen måtte de vente litt, og igjen spurte Akkie: «Mamma, hva er onkologisk for noe, da?»
[…] En sykepleier kom ut av heisen. Akkie spratt opp, gikk bort til henne og spurte: «Unnskyld, hva driver de med på onkologisk avdeling?»
«Hvorfor vil du vite det?»
«Jeg…æh… jeg skal holde et foredrag på skolen, om sykehuset:»
«Onkologisk avdeling er avdelingen for kreftpasienter.»
Akkie så etter henne og mumlet: «Kreft.»

Kule Kidz gråter ikke er nok en kreftbok for barn. Og det er viktig å skrive litteratur om dette på en måte som barn kan skjønne. Denne boken fokuserer mest på klassen til Akkie, i motsetning til andre bøker jeg har lest som har fokusert på pasienten og dennes pårørende.

Når du er 12 år og mesteparten av livet ditt sirkulerer rundt skolehverdagen, så har det enormt stor innvirkning på deg hvis en klassekamerat blir alvorlig syk. Barna har mange spørsmål, noen blir redde, andre nysgjerrige og atter andre igjen vil ordne opp. Og alle vender seg til læreren fordi hun alltid har svarene på ting de lurer på. Men denne gangen klarer ikke engang lærer Ina å komme på noen svar.

Boka var lettlest og enkelt skrevet, akkurat på et nivå jeg ser for meg at passer ca 12-åringer. Jeg tror denne boken kan være mer aktuell for barn enn bøker som fokuserer på pasienten, fordi denne som sagt fokuserer mest på klassen – og det er det som interesserer de som ikke er syke. Ikke nødvendigvis hva som skjer på sykehuset med pasienten og behandlinger osv.

Historien er sann, forfatteren har selv vært lærer og hadde en jente i klasse sin som fikk leukemi. Han forsøkte lenge å skrive en bok om henne, men klarte det ikke. Først når han endret navnet på jenta og omgjorde den mannlige læreren til en kvinnelig – klarte han å få såpass avstand til historien at han klarte å skrive den.
Den er nå også filmatisert – både på nederlandsk og norsk.

 

Divergent av Veronica Roth

DivergentTittel: Divergent
(bok nr. 1 i Divergent-trilogien)
Forfatter: Veronica Roth
Utgitt på Schibsted Forlag 2013
Originaltittel: Divergent
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Kilde: Bibliotekbok

For flere tiår siden innså forfedrene våre at det verken er politisk ideologi, religiøs overbevisning, rase eller nasjonalisme som har skylden for en krigførende verden. I stedet fant de ut at feilen lå i menneskenes personlighet – i menneskehetens hang til det onde, uansett i hvilken form den opptrer. Derfor delte de seg opp i fraksjoner som hver for seg søkte å bekjempe de egenskapene de mente var den egentlige årsaken til verdens forfall.
[…]
De som skyldte på aggresjon, dannet Fredsommelige.
De som skyldte på uvitenhet, dannet Lærd.
De som skyldte på løgn, dannet Sannferdig.
De som skyldte på egoisme, dannet Uselvisk.
De som skyldte på feighet, dannet Fryktløs.
[…]
De uselviske har dekket vårt behov for selvoppofrende politiske ledere, de sannferdige har sikret oss et pålitelig og velfungerende rettssystem, de lærde har forsynt oss med intelligente lærere og forskere, de fredsommelige har gitt oss forståelsesfulle rådgivere og omsorgspersoner, og de fryktløse gir oss beskyttelse mot trusler både utenfra og innenfra.

Og med dette har man skapt et perfekt samfunn… eller?

Beatrice har blitt 16 år, og skal nå bestemme hvilken av disse fraksjonene hun ønsker å tilhøre. Testen som skal fortelle dem hvor de hører hjemme, har i Beatrice sitt tilfelle vist seg å ikke gi noe klart svar – og hun velger derfor ut fra eget hjerte. Hun er en divergent, men hva betyr egentlig dette? Det vet ikke engang Beatrice, og ingen vil fortelle henne det.

I denne boka, som er den første i en planlagt trilogi følger vi Beatrice og hennes fraksjonsfeller gjennom opptaksprøvene for å bli fullverdige medlemmer av Fryktløs. Samtidig blir vi kjent med det samfunnet som har blitt skapt «en gang i fremtiden». Det skal vise seg at de gode tankene bak fraksjonsinndelingene ikke er så geniale likevel, da noen mennesker alltid vil gjøre hva som helst for å få makt og innflytelse.

Igjen en ungdom/crossover-serie som jeg liker veldig godt… Man kan bli skeptisk når den ene historien etter den andre dukker opp – og selv om de alle forsåvidt handler om de grunnleggende ting, som mellommenneskelige forhold, kjærlig (fortrinnsvis den første, gryende forelskelsen) og de kvaler man lider når man står på terskelen mellom barn og voksen – så tar jeg meg i å leve meg ordentlig inn i disse historiene, heier på de gode og ønsker de onde pokker i vold. Jeg tror det er slik fordi historiene grunnleggende sett er så enkle – det handler om oss alle, selv om settingen rundt historiene er annerledes.

Så ja, jeg liker det – og denne boka sluttet så midt i handlingen at jeg er temmelig utålmodig etter at bok nummer to – Opprøreren – kommer ut i februar.

Andre om boken:
Bokelskerinnen – Elin Brend Bjørhei
Bokkbloggeir – Geir Tangen
Knirk – Lise Forfang Grimnes
Karis bokprat – Kari Brenden-Bech
Bokvrimmel – Belinda E. Kjernli

Sara Christina anmelder: The Land of Stories av Chris Colfer

The Wishing SpellTittel: The Land of Stories – The Wishing Spell
Forfatter: Chris Colfer
Utgitt på Little, Brown Books 2012
Språk: Engelsk

Dette er den første boka i bok-serien «The Land of Stories» som det foreløpig har kommet ut 2 bøker i. Den tredje boka er på vei, og tror den kommer i 2014.

Chris Colfer (23 år) – også bedre kjent som Kurt Hummel på TV-serien Glee har skrevet denne boka, som er hans første bok. Den lå på New York Times Bestseller List i fem uker, to av disse ukene lå den på første plass.

Tvillingene Connor og Alex Bailey har helt siden de var små hørt av faren og bestemoren til Alex og Connor eventyr, både for underholdning og for å oppmuntre de. Faren deres døde desverre brått, så tvillingene måtte bli vant til å ikke høre eventyrene hver dag.

Til tvillingene sin 12-årsdag kommer bestemoren deres på besøk og gir dem hennes gamle bok – The Land of Stories. Hva de ikke visste var at denne boka kunne ta de til en helt annen verden, hvor eventyr blir til virkelighet! De faller en dag ned i boka etter at de en stund har lagd merke til at den gløder.

De møter på en frosk med navn Froggy som har en forbannelse over seg, så han har ikke alltid vært en frosk. De forteller alt som har skjedd og hvor de er fra, og spør desperat om en vei ut fra denne verden. Froggy forteller om «The Wishing Spell» – om hvordan de må samle 8 objekter for å så kunne ønske seg et ønske, men disse objektene er vanskelige og finne, noen kan til og med være farlig og utfordrene og finne. De for en bok av Froggy som er skrevet av «the Traveling Tradesman» som har prøvd dette engang før, men om han fikk det til eller ikke er det ingen som vet.

Så Alex og Connor drar ut på sitt eget eventyr og møter mange kjente personer fra sine favoritt eventyr – som Askepott, Snøhvit, Gullhår, Rødhette osv. De får altså vite hvordan det gikk med de forskjellige prinsessene og personene etter at eventyrene er slutt.

De møter også mange utfordringer – hekser, troll og onde stemødre… Den onde stemoren til Snøhvit, også kjent som «Den onde dronningen» («the evil queen») er deres største utfordring. Hun vil også ha «The Wishing Spell» for sitt største ønske. Men hvem får den først? Vil tvillingene komme seg hjem noengang?

Denne boka anbefaler jeg masse. Hvis du liker Brødrene Grimm og Hans Christian Andersen og eventyrene deres bør du lese denne boka! Du har sikkert lurt på hva som har skjedd etter de lykkelige sluttene? Her får du svaret!

Boka er både morsom, spennende, trist og har litt drama i seg. Jeg kjedet meg ikke et sekund i det hele tatt mens jeg leste denne boka! Boka er ikke oversatt til norsk, men du kan kjøpe den på platekompaniet b.l.a.

 

Rekviem av Lauren Oliver; anmeldt av Ronja Myrvang

Boken har tidligere blitt anmeldt på ritaleser.com – les anmeldelsen her

_________________________________________________________________________Rekviem

Ronja skriver om boka:

Det begynner i Portland, og det ender i Portland.

Alex, Lenas store kjærlighet er kommet tilbake til Det Ville. Men hun er sammen med Julian nå. Noe som ikke Alex ser ut til å like. Men da hun endelig får snakke med Alex, sier han noe som skjærer i hjertet hennes: «Jeg har aldri elsket deg».

I boka får vi ikke bare lese om Lenas liv i Det Ville, men Hanas også, helt til de to bestevenninnenes historie smeltes sammen.

Jeg synes boka var utrolig spennende, hvertfall når Alex kom tilbake. Den ble aldri kjedelig å lese, og jeg koste meg med å lese denne boka da jeg var på ferie i Mallorca at jeg nesten ikke hadde tid til noe annet.

Lena er sterk og hun er en rollemodell for alle som er imot myndighetene. Hun kjemper også for det hun står for, og ikke minst de hun elsker mest – Grace og Alex.

En utrolig bra slutt på en god og ikke minst spennende trilogi. Delirium-serien er en av de beste seriene jeg har lest. Og jeg skulle ønske det var mer å lese om hvordan det går med Lena og Alex videre.

Vil anbefale boka til alle som liker spenning og å lese om forbudt kjærlighet. Likte du Dødslekene, vil du også like denne serien.

Tusen takk, tante, for at du sa at jeg måtte lese og anmelde Delirium. Jeg angrer ikke et sekund for at jeg sa ja og begynte å lese.

Rekviem av Lauren Oliver

RekviemTittel: Rekviem
Forfatter: Lauren Oliver
Utgitt på Gyldendal 2013
Originaltittel: Requiem 
Oversatt av Hilde Stubhaug
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

I denne siste boken i Delirium-trilogien av Lauren Oliver har opprører bygget seg opp og slår nå ut i full revolusjon. Det ville er ikke lenger et trygt sted, regulatorene infiltrerer grenseområdene.
Og mens Lena lever som ukurert i Det ville, møter vi igjen Hana – Lenas bestevenninne fra barndommen. Hun er kurert og kobler med Portlands ordfører. De lever et trygt og kjærlighetsløst liv. Men Hana tenker fortsatt på Lena og livet de hadde sammen. Kan det være at operasjonen ikke var vellykket?
Rekviem blir fortalt både fra Lenas og Hanas synsvinkel. De lever side om side i en verden som skiller dem, inntil historiene deres til slutt smelter sammen.

Jeg har lest bøkene til Lauren Oliver med stor glede og med et vidt følelsesmessig spekter – og jeg gruet meg litt til denne siste boka. Nå er det slutt, liksom.

Jeg likte boka i sin helhet, på samme måte som de to foregående bøkene – men ærlig talt så ble jeg veldig skuffet over hvordan det hele slutter. Avslutningen er for åpen for egne tolkninger av hvordan det vil gå i framtiden, og det ble ikke slik jeg hadde sett for meg. Jeg forventet en avslutning, noen svar… Men samtidig er det er slutt med stort moralsk budskap og som skal få oss til å tenke. Men som sagt ikke slik jeg hadde tenkt… Jeg ventet faktisk med å lese slutten til jeg var for meg selv, for jeg regnet med en følelsesmessig reaksjon, men ble som sagt bare skuffet: «That’s it?».

Men alt i alt har jeg elsket denne trilogien. Den har pekt på viktige temaer og tanker som, selv om det i denne historien foregår i en tenkt, totalitær verden, har gyldighet også i vårt normale liv.