Jenta som sluttet å snakke av Trude Teige

Jenta som sluttet å snakkeTittel: Jenta som sluttet å snakke
Forfatter: Trude Teige
Utgitt på Aschehoug 2014
Kilde: Anmeldereksemplar

Det skjedde like før Kajsa Coren tok inn på veien ut av Losvika, idet hun passerte det siste huset i bygda. Plutselig hørte hun et skrik. En kvinne kom ut på trappa og veivet oppskjørtet med armene. Så lente hun seg over rekkverket og spydde.
[…] Kajsa gikk sakte inn i gangen. Det var stille i huset, den særegne stillheten i et tomt hjem. Lukta ble sterkere, den rev i nesen, hun konsentrerte seg om å puste med munnen, fikk en motbydelig smak av råte på tungen.

Sittende en i stol ved vinduet, men utsikt over den idylliske kystbygda Losvika, blir Sissel Våge funnet drept. Hun er sminket, og kledd i en lang, svart silkekjole.
Her i vinduet har hun sittet å fulgt med på alle som har kommet og gått – og vet dermed mye om mange. Hun har sågar skrevet brev til de av folkene som hun mener har gjort ting som ikke passer seg. Slik sett kan det være mange som har motiv for å drepe Sissel.
At Sissels far, predikanten, ble drept i det samme huset bare ett år tidligere, og at gjerningsmannen enda ikke er avslørt, gjør ikke saken noe bedre. Bygdefolket frykter at det går en drapsmann løs blant dem.
Journalisten Kajsa Coren begynner å grave i saken, og finner en ensom og annerledes kvinne. Hun holdt seg for seg selv, og snakket aldri med noen.

Dette er fjerde gang vi møter journalisten Kajsa Coren, og hennes politiektemann Karsten. Jeg synes bøkene blir bedre og bedre, og denne gangen har Trude Teige truffet godt i sitt valg av tematikk. Riktignok har vi lest om predikanter som ikke oppfører seg så pent tidligere også, mange ganger tidligere – men jeg synes Teige her har klart å skildre overgrepene og ettervirkningene av dette på en veldig troverdig måte. På en så godt måte, at jeg faktisk må få tak i de to bøkene hun henviser til i boken (Ulvar i saueflokken og I Herrens vold). En ting er sikkert; så lenge man skriver bra, kan man aldri skrive for mye om dette teamet – det MÅ belyses for at vi skal få gjort noe med det!

Siste halvdel av boka gikk unna i et forrykende tempo – spenningen bygger seg gradvis oppover, og Teige gjør som Frode Granhus – tar naturkreftene til hjelp for å få maks effekt ut av klimakset!  Men det funker da, jeg blir nesten litt sliten av det.

Totalt sett en veldig god bok – og den havnet nok på listen min over bøker jeg skal presentere som høstens 10 på topp, under Bok&Folk 9. november.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *