Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell

Jeg vet hvor du borTittel: Jeg vet hvor du bor
Forfatter: Unni Lindell
Utgitt på Aschehoug 2016
Kilde: Egen bok

Hun pusset tenner, svelget to smertestillende med en skvett gin fra flaska i baderomskapet, før hun kledde av seg. Å løfte armene og trekke genseren over hodet gjorde vondt. Brannarret føltes stramt og verket. Hun måtte ha det slik bestandig. Hun var i ferd med å bli en stakkar som gled inn i uføretrygd. […] Hvis redningen vr å småjobbe med en eller annen forbanna uløst sak, burde hun kanskje gjøre det. Om hodepinen og smertene ble for sterke, fikk hun tylle i seg smertestillende.
[…]
Skapet måtte opprinnelig ha vært en luke som førte ut til loftet, men nå var plata spikret igjen. Hun likte egentlig ikke tanken på at det fantes en inngang til soverommet hennes. Utenfra.

Forlagets omtale: 
Seks år gamle Thona forsvant i en parsellhage i Oslo for femten år siden. Hun er fortsatt savnet. Politiførstebetjent Marian Dahle har vært borte på grunn av dårlig psyke og skade, men får nå i oppdrag av Cato Isaksen å se på cold case-saken. Duedamens sønn, Glenn Haug, var lenge mistenkt. I ly av gjenopptagelsen settes en brutal hevn ut i livet. Menn blir kidnappet, torturert og forsøkt drept. Ingen skjønner den grusomme sammenhengen, før det nesten er for sent. Ting er ikke slik de ser ut. Marian får en farlig fiende. og en natt er han der, i huset hennes.

Etter ti veldig gode bøker med Cato Isaksen i hovedrollen, har Unni Lindell nå skrevet den første boken med Marian Dahle i hovedrollen. Og med det skifter Lindell fokus og har en annen måte å fortelle historien på. I starten var jeg faktisk litt skeptisk – jeg ble ikke enig med meg selv i om jeg likte den nye synsvinkelen, som foregår mye i Marian Dahles hode og psyke. Men jeg kjenner henne fra før (hun har vært med i tidligere bøker) og jeg kjenner forhistorien hennes, og historien vokste på meg. Og jeg regner med at Lindell har skrevet på denne måten for at vi skal bli godt nok kjent med henne.  Andre halvdel av boken var tilnærmet genial og med en opprulling og en avslutning som klatrer langt opp på min liste over best likt.

Unni Lindell er en mester i å snekre sammen intrikate historier, koblinger som ikke avsløres før de absolutt skal og forbryterne har en grunn – noe jeg ofte savner i andre bøker, hvor forklaringen bare er at de er gale – men dette, dette er kvalitetskrim på sitt aller, aller beste. Jeg ser mer enn gjerne at det kommer flere bøker med Marian Dahle i hovedrollen.

Andre om boken:
Elin Brend Bjørhei – VG
Cathrine Krøger – Dagbladet
Bjørn Bakken – Bjørnebok
Tine Sundal – Tine sin blogg

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *