Jeg har et teppe i tusen farger av Anne B. Ragde

Jeg har et teppe i tusen fargerTittel: Jeg har et teppe i tusen farger
Forfatter: Anne B. Ragde
Utgitt på Forlaget Oktober
Kilde: Egen bok

Hun satt der ute og ventet på meg nå, i den gule blusen sin, snart med like gul likør foran seg, bristeferdig av anger og velkjent tilståelsesbehov.
Jeg slo bitte litt Cognac i likøren, det ville hun ikke merke, selv om hun tålte lite.Men kanskje Cognacen ville skyve henne ut av denne melankolien og inn i et annet samtaleemne så hun ville bli glad igjen. Jeg ville få henne glad, alt jeg gjorde var for å gjøre henne glad, og jovisst var hun glad mens det morsomme pågikk, men etterpå kom melankolien over at det var overstått, at det var borte, at det var fortid.
Mamma var spesialist på å sørge raust over alle gode ting som var slutt.

I denne boken møter vi Anne B. Ragdes danske mor, Birte, en sterk og kompromissløs alenemor, en kvinne med en stor, men ubenyttet intellektuell kapasitet og en usvikelig tro på høyresiden i norsk politikk, kombinert med en usedvanlig evne til å trylle fram overdådige måltider fra et tomt spiskammer.
Ragde forteller om gode og onde dager fra oppveksten, for moren var uten tvil en meget spesiell kvinne, som gikk sine egne veier. Det som gjorde mest inntrykk på meg, var beskrivelsen av morens siste levetid, hvor hun gjennomgikk unødige lidelser på et underbemannet sykehjem i Oslo.

Egentlig er jeg ganske usikker på hva jeg tenker om disse bøkene som skal fortelle om en forfatters eget liv og oppvekst. Spesielt siden det tross alt bør ha skjedd noe (gjerne negativt) spesielt for at det i det hele tatt skal bli en interessant historie å fortelle.
Men jeg lar meg fange i historien også, lar meg til tider provosere av Birtes noe uortodokse, egoistiske liv og tankesett. Så slik sett har vel Ragde truffet noe i meg med denne boken.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *