Istvillingene av S. K. Tremayne

IstvillingeneTittel: Istvillingene
Forfatter: S. K. Tremayne
Utgitt på Font Forlag 2015
Originaltittel: Ice Twins (2015)
Oversatt av Bodil Engen
Kilde: Bibliotekbok

Kirstie ser på meg hele tiden. Hun blunker knapt. Suger det til seg. Sier ingenting, er passiv, som i transe, svarer meg med min egen taushet. Hun nikker og småsmiler. Undrende, kanskje. Det er stille i rommet. Jeg går tom for ord.
«Nå, hva synes du?» sier jeg. «Om å flytte til vår egen øy? Blir ikke det spennende?»
Kirstie nikker lett. Hun ser ned på boken sin og lukker den, så ser hun opp på meg igjen og sier:
«Mamma, hvorfor kaller du meg Kirstie hee tiden?»
Jeg sier ingenting. Stillheten ljomer. Så snakker jeg:
«Unnskyld, lille venn. Hva sa du?»
«Hvorfor kaller du meg Kirstie hele tiden, mamma? Kirstie er død. Det var Kirstie som døde. Jeg er Lydia.»

Forlagets omtale: 
Etter at Angus og Sarah Moorecroft mister den ene tvillingdatteren i en tragisk ulykke, bestemmer de seg for å flytte fra London til en liten øy i Hebridene. Der vil de forsøke å lappe sammen sine ødelagte liv og komme seg på fote igjen. Men da deres gjenlevende datter, Kirstie, hevder at de har forvekslet hennes identitet – at hun faktisk er Lydia, og at det var Kirstie som døde – rakner tilværelsen deres igjen. Når vinterstormene setter inn og tåken kommer sigende, tvinges August stadig oftere vekk fra øya på jobb. Sarah plages av sorg og tvil, og føler seg mer og mer ensom og sårbar, mens Kirstie – eller er det Lydia? – sliter med å finne venner på skolen og med sin egen identitet. 
   Et voldsomt uvær etterlater mor og datter helt isolert på den lille øya. Langsomt hjemsøkes Sarah av en uhyggelig mistanke – hva var det egentlig som skjedde den skjebnesvangre dagen da en av hennes døtre døde?

En til tider ganske spennende og småskummel bok (spesielt for meg som ikke er spesielt glad i noe som kan ligne på spøkelseshistorier), samtidig synes jeg det mangler dybde og karakter. Jeg føler ikke at jeg blir kjent med hovedpersonene, verken foreldrene eller den ene eller andre tvillingen. Det er en litt overfladisk beretning om det som skjer, og jeg merker at jeg ikke helt tror på moren og hennes reaksjoner på det som skjer – selv om man kanskje kunne forklare dette i sjokket og sorgen over å miste et barn.

Samtidig klarte jeg ikke å gi slipp på boken før jeg hadde svarene på hvordan det hele henger sammen, og hvordan det ender – men slutten skuffet meg da det står igjen alt for mange ubesvarte spørsmål (hvis det ikke var jeg som overså noe vesentlig på slutten der – fordi jeg stort sett bare leste for å få svar.)

En bok som ikke kommer til å feste seg i mitt minne, men helt ok underholdning mens jeg holdt på.

Andre om boken (som stort sett er uenige med meg):
Tine Sundal 
HeartHeart
Astrid Therese
Med bok og palett
Siri Bokoholiker

En tanke om “Istvillingene av S. K. Tremayne

  1. Har nettopp kjøpt den boka og hadde litt forventninger, men etter så mye forskjellige meninger blir jeg skeptisk. Den skal uansett leses, men forventninger til en bok er alltid skummelt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *