Ingen sak for en kvinne av Ingrid Berglund

Ingen sak for en kvinneTittel: Ingen sak for en kvinne. I fotsporene til privatetterforsker Mary Reklev. 
Forfatter: Ingrid Berglund
Utgitt på Kagge Forlag 2010
Kilde: Bibliotekbok

Mary Reklev startet Norges første private etterforskningsbyrå sammen med sin politiektemann, Gunnar Reklev, i 1966. I de førti årene Mary drev byrået forble innholdet i sakene stort sett det samme, men måten å etterforske på forandret seg drastisk. Boken gir et innblikk i hvordan det var, og er, å være privatetterforsker, en virkelighetens Varg Veum, eller Nancy Drew for å være kjønnsriktig. Den går bak myten om et loslitt kontor med fulle askebegre og en halvflaske i skrivebordsskuffen, og tar deg med til trivelige lokaler med tepper, planter og en tekopp.

I denne boka får vi lese om Mary Reklev, og hennes utfordringer ved å være Norges eneste kvinnelige privatetterforsker, og hvor ensom hun følte seg på grunn av dette. Hun hadde ingen likesinnede å dele sine erfaringer og tanker med, i denne verden av menn. Samtidig får vi lese om hennes dilemma i forhold til husmorrollen, i en tid da kvinner ikke enda valgte arbeidslivet på bekostning av en yrkeskarriere. Hun var også mor, og måtte forsøke å balansere dette. Og det var ikke lett, da jobben som privatetterforsker ikke hadde faste arbeidstider, men hvor hun måtte avsted på kort varsel uten å vite hvor lenge hun kom til å være borte fra sin datter.

Boka veksler mellom å fortelle om hennes liv og tanker i forhold til dette, og fortellinger om saker hun har etterforsket. Vi får lese virkelighetens detektivhistorier, og de er ikke fullt så actionfylte og spennende som vi leser i krimbøker ellers. Her er det snakk om forsikringssvindel og utro ektemenn, og jeg må innrømme at jeg begynte å skumme gjennom disse historien etter den 10-12 av dem. I hvert fall fikk jeg bevist at virkeligheten ikke er så spennende som litteraturen (!).

Men historien om Mary Reklevs liv er interessant å lese. Hun var ikke en kvinne av sin tid, men fulgte sine egne veier – både på bekostning av selv selv, sin egen samvittighet og sitt barn… Men likevel valgte hun kanskje ikke så feil?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *