Inferno av Dan Brown

InfernoTittel: Inferno
Forfatter: Dan Brown
Utgitt på Bazar Forlag 2013
Originaltittel: Inferno
Oversatt av Sverre Knutsen
Kilde: Egen bok

Kjære Gud, jeg ber om at verdens skal huske mitt navn, ikke som et monster og en synder, men som den herlige frelseren jeg faktisk er. Jeg ber om at menneskeheten skal forstå gaven jeg har etterlatt.
Min gave er fremtiden.
Min gave er frelse.
Min gave er Inferno.
Med dette hvisker jeg amen… og tar mitt siste skritt ut i det store intet.

Menneskeheten er i ferd med å utrydde seg selv på grunn av overbefolkning. Vi blir rett og slett for mange i forhold til de ressursene vi har til rådighet. En gruppe transhumanister innser at den eneste muligheten for at menneskeheten skal overleve som rase, er at den reduseres betraktelig. Men hvordan skal man gjøre dette? «Ville du drepe noen, for å redde de mange?» er et av spørsmålene som blir stilt i denne boken.

Robert Langdon er tilbake, med hukommelsestap og uten noen som som helst anelse om hvorfor han befinner seg i Venezia – han blir til og med jaktet på og skutt etter(!) Hva er det han har rotet seg borti denne gangen?
Som vanlig treffer han en vakker kvinne som hjelper ham og som er med på å løse de gåtene de stadig kommer over som fører ferden videre. Boken er bygget opp i velkjent Dan Brown-stil. Den vakre medhjelperen, gåtene, den store, verdensomspennende organisasjonen og jakten. Helt ned til setningene i kursiv følger Inferno slavisk Brown- oppskriften. Men dette er da også Dan Brown, det er dette man forventer – og spenning er det i overflod. For til tross for at dette langt fra kan kalles stor litteratur – er det i aller høyeste grad spenningslitteratur. Historien denne gangen lider riktignok litt under Browns mange utlegninger om arkitekthistorie som gjør at spenningen og framdriften brytes opp litt for mye, og med tanke på spørsmålstegnene som settes rundt Browns litt lettsindige omgang med fakta, vet jeg ikke om jeg skal få noe ut av faktaavsnittene heller – jeg orker jo ikke å dobbeltsjekke sannhetsgehalten i alt dette.

Plotet i denne boken er av de bedre jeg har lest av Brown – det virker mer realistisk enn f.eks. Da Vinci-koden og ikke minst er det dagsaktuelt… Dessuten snur handlingen akkurat passe mye denne gangen, når du tror du har gjennomskuet det hele viser det seg at du tok helt feil…

For min del skuffet Inferno overhodet ikke – du (bør i hvert fall) vet hva du går til idet du plukker opp en Dan Brown-bok, og det er akkurat det du får; heseblesende spenning, koder og gåter, mysterier og historie.

2 tanker om “Inferno av Dan Brown

  1. Vi er veldig enige når det gjelder plottet i Inferno! Det er absolutt det mest realistiske jeg har lest, og virkelig tankevekkende om man faktisk setter seg ned og ser på hvilken vei menneskeheten går. Vi lever lengre, vi blir stadig flere, og vi får hele tiden mindre plass å gjøre av oss. Vi kan jo lure på hvor det ender… sånn i real life! Ellers ble jeg noe skuffet denne gang. Jeg vet jo hva jeg får når jeg kjøper en Dan Brown bok, men må si jeg ble i overkant overlesset med «historiske» data denne gang. Jeg tror den med fordel kunne ha vært trimmet en god del for å få større fokus på det interessante plottet og Zobrist med hans transhumanister. Kanskje det er jeg som begynner å bli mettet av samme oppskrift nok engang? Og kanskje jeg egentlig liker Bjørn Beltø bøkene til Tom Egeland bedre enn Dan Brown etterhvert? Jeg var dessverre ikke helt overbevist, selv om jeg langt fra syntes boka var dårlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *