Hvis jeg forsvinner, ser du meg da? av Kristine Getz

Forfatter: Kristine Getz
Utgitt på H. Aschehoug & Co 2012

Å dele sine innerste, mest skammelige hemmeligheter krevet mot for en som er vant til å gjemme seg. Jeg håper du leser med respekt.

Med disse ordene starter Kristine Getz sin sterke historie. For henne, som i årevis har gjemt seg for andre, ikke stukket seg fram og som føler skam ved å mene at hun skal ha rett til noe som helst, må det å gi ut en bok om sitt liv med anoreksi ikke være noe annet enn kjempeskummelt. I boken er hun brutalt ærlig om sitt liv og sin sykdom, hun åpner seg på en måte som gjør henne veldig sårbar, men som ikke fører til annet enn at jeg sitter igjen med en hel masse respekt for henne – respekt fordi hun har klart å kjempe seg tilbake til livet, og respekt fordi hun har mot til å fortelle om det.

Det hele starter med at Kristine (som en hvilken som helst annen tenåring) har et noe anstrengt forhold til sin mor. Men til motsetning til de aller fleste, pakker moren pikkpakket sitt og velger å forlate sin familie og reise til Hellas for å «finne seg selv». Selvfølgelig tar Kristine ansvar for dette – det er jo hun som er så ufordragelig at moren ikke lenger orker å leve sammen med henne?! Den første depresjonen kommer snikende, med panikkanfall, selvskading og selvmordsforsøk. Behandling og bedring – før depresjonen igjen slår ned i henne. Vi får innblikk i hennes maktesløshet og følelsen av å ha blitt forlatt, at hun føler seg verdiløs og desperat. Så kommer tankene om at hun som har det så godt, ikke skulle ha noen som helst grunn til å være deprimert – og med det kommer skamfølelsen. Hun mister kontrollen over sitt eget liv. Og i et desperat forsøk på å gjenvinne kontroll, utvikler hun alvorlig anoreksi.

Ved å fokusere på det eneste bare jeg kunne styre – hva jeg tygget og svelget – holdt jeg angsten og uroen på avstand.

Boken har i mine øye to hovedbudskap;
Ett til oss «friske» som ser på anoreksi som en slags motediagnose, som bare går ut på å få den perfekte kroppen. Det er FEIL! Anoreksi er en meget alvorlig psykisk sykdom, faktisk en av de mest dødelige blant unge jenter.

Og kanskje det viktigste; ett budskap til de som er syke: Det er en vei ut! Ja, det krever masse hard jobbing og mange vanskelige avgjørelser – men det er mulig! Og det er Kristine Getz et eksempel på! Selv om hun har vært nær ved å gi opp mange ganger;

Jeg hadde verken styrke, energi eller lyst til å kjempe mot den destruktive delen av meg selv.

I de verste periodene var hun så ekstrem at hun drakk kaffe latte med skummet melk til middag, nektet å bruke lipsyl fordi det var fett i den som hun kunne risikere og få i munnen og svelge, og hun var redd for at juleribba skulle sende fettpartikler ut i lufta som ville trenge seg inn gjennom huden hennes.

Likevel har hun altså kommet så langt at hun kan se tilbake på sykdommen, se seg selv utenfra og analysere hva som var sykdom og hva som er frisk (hva er frisk?) og til å fortelle oss denne veldig viktige historien.

Og det er en fantastisk kjærlighetshistorie!

Jeg avslutter denne anmeldelsen som jeg startet den: RESPEKT!

4 tanker om “Hvis jeg forsvinner, ser du meg da? av Kristine Getz

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *