Hver dag av David Levithan

Hver dagForfatter: David Levithan
Utgitt på Gyldendal Norsk Forlag 2012
Originaltittel: Every Day
Oversatt av Tonje Rød
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Jeg våkner. Så må jeg finne ut hvem jeg er. Det er ikke bare kroppen – å åpne øynene og oppdage om huden på armen min er mørk eller lys, om håret er kort eller langt, om jeg er tykk eller tynn, gutt eller jente, arrete eller glatt. Å tilpasse seg kroppen er det enkleste, når man er vant til å våkne opp i en ny hver morgen. Det er livet, konteksten til kroppen som kan være utfordrende.
Hver dag er jeg en annen. Jeg er meg selv – jeg vet at jeg er meg selv – men jeg er også en annen.
Sånn har det alltid vært.

Hver morgen våkner A i kroppen til et nytt menneske, denne kroppen skal han låne denne dagen og det er det eneste livet han kjenner. Han har tilgang til alle minner og skal fremstå som denne personen. Han vet ikke hvorfor det er slik, eller hvordan det kunne ha vært annerledes. Han forsøker så godt han kan å bare leve gjennom dagen på den måten som ville vært normalt for personen som eier kroppen. Han passer nøye på å ikke å bli involvert, ikke bli lagt merke til og ikke å blande seg inn.

Men når han våker opp i Justins kropp, og treffer Justins kjæreste Rihannon opplever han nye han aldri tidligere har opplevd – han blir forelsket og begynner for første gang i sitt liv å sette spørsmålstegn ved det livet han er dømt til å leve. Og han begynner å styre de menneskene han låner kroppen til for å være nær Rihannon.
Har de noen framtid sammen, og i så fall på hvilken måte skal det gå for seg? Finnes det noe svar på hvorfor A lever livet slik han gjør, og finnes det en måte å stoppe det hele på?

Jeg var litt skeptisk til å begynne med, jeg syntes hele konseptet om en sjel/et menneske/et liv skulle flytte seg rundt i kropper på denne måten var så usannsynlig at jeg ikke helt klarte å leve meg inn i historien. Og spørsmålet om hvor personen som egentlig eide kroppen var, og hvordan dette fungerte sto i veien for leseropplevelsen (ikke lett å koble ut den logiske hjernen bestandig). Men boka er lettlest, med et flytende og godt språk så det var enkelt å fortsette – og plutselig opplever jeg at jeg liker denne historien veldig godt. Baksideteksten sier at dette er «vakkert om å elske og lengte»; og det er det, men like mye er dette en bok som utforsker vårt syn på mennesker (tykke, homofile, transkjønnede, gutter, jenter, bøller osv osv) på en måte at vi forstår hvordan de blir sett, og hvordan det føles for dem å bli sett av andre mennesker. Dette er en ungdomsbok, men som jeg så mange ganger har erfart i det siste – man skal ikke henge seg opp i målgrupper for bøker, de nydeligste historiene finnes der man kanskje ikke helt venter dem – og dette var en slik opplevelse.

En tanke om “Hver dag av David Levithan

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *