Hudløs og naken av Linda Skogseide

Hudløs og nakenForfatter: Linda Skogseide
Utgitt på Bokforlaget Publica 2012
Kilde: Anmeldereksemplar

Omtale fra forlaget:
Narkotikaen viser sitt stygge ansikt for Ove og Line. De har to barn som blir vitne til ting et barnesinn aldri burde få oppleve. Kampen mellom fornuft og følelser river og sliter. Line føler seg hudløs. Ove er fortvilet. Han føler seg naken inntil beinet. Barna får kjørt seg følelsesmessig. En sjokkopplevelse inntreffer. Den gir livet tn brå vending. Vil familien takle utfordringene, eller går det ad undas med dem alle?

Dette er andre bok i det som omtales som en trilogi – men jeg sliter litt med den betegnelsen siden dette som oftes henspeiler til en sammenhengende historie fordelt over tre bøker. Nå har Linda Skogseides bøker samme tematikk (narkotika), men det er forskjellige historier med forskjellige mennesker i de to første. Dessuten synes jeg at de to bøkene stort sett er veldig like – gjentakelsene av hvor sterk kjærligheten er, og at man (kvinnen) derfor holder ut med sin narkomane mann/kjæreste og igjen og igjen tar ham tilbake uansett hvor mye galt han gjør. Samme historie, nytt par…

Forfatteren skriver sterkt om en narkotikamisbruker og de følger dette har for en familie. Men boka er så utrolig overfladisk – den bare skraper littegrann på overflaten og går ikke i dybden i tematikken. 15 år på 150 sider gir lite innblikk i den faktiske tilværelsen. Den litterære kvaliteten i boken er lav, språket er enkelt og naivt – litt skolestilaktig og jeg blir ikke så veldig imponert. Det blir mye gjentakelser over de samme vendingene; «sliten inntil margen», «elsker ham uansett», «kjærligheten overvinner alt» osv osv, og igjen (som forrige bok) finner jeg to-tre direkte avskrifter fra sangtekster som igjen bare virker som fyllmasse i et forsøk på å få boken over en viss lengde. I denne boken dukker det også opp en rekke dikt (som jeg tror forfatteren selv har skrevet, og som alene ikke er dårlige), men som for meg passer dårlig inn i en romantekst.

Jeg synes utgangspunktet og temaet er såpass viktig at dette godt kunne ha blitt et prosjekt som gikk mye mer i dybden og ikke minst gravde enda mer i sinnene til de involverte menneskene – for riktig å kunne gi et reellt bilde av hvordan dette er. Men denne boken gir meg ikke noe mer inntrykk av en narkomans familie enn det jeg hadde før jeg leste (den narkomane gjør som han vil, og kjæresten elsker han tross alt så mye og er ikke sterk nok til å sette ned foten, beskytte barna og kaste ham ut), og jeg tror at forfatteren hadde en annen intensjon med boka enn det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *