Gutten som sluttet å gråte av Ninni Schulman

Gutten som sluttet å gråteTittel: Gutten som sluttet å gråte
Forfatter: Ninni Schulman
Utgitt på Cappelen Damm AS 2013
Originaltittel: Pojken som slutade gråta
Oversatt av Kari Engen
Kilde: Egen bok

Omtale fra forlaget:
En augustnatt går alarmen i Hagfors: Et hus brenner. Neste dag dør en 43 år gammel kvinne av skadene hun ble påført under brannen. Et par dager senere står et nytt hus i flammer. Politiet i Hagfors står overfor en av sine største utfirdringer; en seriepyroman. Den lille värmlandske småbyen preges av uro og frykt. 

   Journalisten Magdalena Hansson trekkes stadig lenger inn i jakten på brannstifteren, og hennes personlige engasjement skal vise seg å være svært risikabelt. Boken er en kriminalroman om de som ikke helt passer inn, og om sorg som aldri går over. 

Min mening:
Dette er den andre boken om Magdalena Hansson, som etter en skilsmisse har flyttet fra Stockholm og tilbake til barndommens lille bygd. Her jobber hun i stedets lille lokalavis. Men til tross for at det er et lite sted, er det ikke måte på hvor mange dramatiske hendelser hun har å dekke i avisen. Denne gangen altså en seriepyroman – og selvfølgelig blir saken dypt personlig for «journalistetterforskeren». Hun ligger som alltid et lite stykke foran politiet i å forstå tegnene, Det blir litt oppskriftsmessig journalistkrim dette her, hvor det til slutt blir veldig personlig og dramatisk. Underveis er det lagt inn små hint og historier som gjør at vi som lesere mistenker den ene personen etter den andre, og løsningen til slutt er kanskje ikke åpenbar, men likevel litt sånn «åja, slik ja… det var den som gjorde det fordi…» Det kunne liksom ha vært «alle»…

Dette er likevel en helt grei, lettlest og akkurat passe spennende bok til at den passer godt inn i den etter hvert så store gruppen med underholdningsbøker det er avslappende å sette seg ned med. Skildringene av miljøet i små bygder, og en alenemors utfordringer i hverdagen, krydrer historien. Så jeg kommer definitivt til å fortsette å lese Schulmans bøker, men den havner ikke i toppsjiktet.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *