Gapestokk av Monika Nordland Yndestad

gapestokkTittel: Gapestokk
Forfatter: Monika Nordland Yndestad
Utgitt på Vigmostad & Bjørke 2013
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Alice så grabben til traktoren komme nærmere og nærmere. Hun ville skrike, men stemmebåndene lystret ikke. Grabben skjøt ny fart og knuste seg inn i bussen. Hun seilte ut mot midtgangen og smelte innunder en en seterekke og videre rundt og rundt til det svartnet.
Alice kom til seg selv av at noen skrek. Hun dyttet i kroppen som lå over henne. Noe dekket øynene hennes. Hun skjøv håret vekk. Det luktet blomster av sjampoen, men den var ikke lenger noen glad lukt. Alice prøvde å spytte vekk smaken av metall og diesel som fylte munn og nese. Hun snuste. Det luktet svidd et sted.

Journalisten Alice Bratt satt på ulykkesbussen i 1986. Hennes to venninner døde i ulykken der en sjåfør med promille kjører inn i bussen med en klasse på skoletur. Alt fokuset blir satt på de døde og skadde, men det er én grå og upopulær skygge som heller ikke denne dagen blir lagt merke til.

I 2010 skriver Alice om ulykken og om konsekvensene av promillekjøring. For denne saken vinner hun og fotografen Hassan Mouri den prestisjetunge Gullparaplyen. Noen timer etter prisutdelingen blir Alice funnet døddrukken i sin egen bil, som har kjørt av veien. Hun husker ingenting om hva som har sjedd.
Konsekvensene er store – Alice blir ikke lenger tatt seriøst, hun blir oppfordret til å levere fra seg prisen hun fikk og hun henges ut i media. Hun rømmer fra Bergen, og alle lurer på hvor hun er, og om hun fremdeles er i livet.
Så dør en ny prisvinner…

Begrepet «den vanskelige andreboka» gjelder ikke for Monika Nordland Yndestad. Hun brakdebuterte i 2012 med den første boka om BA-journalisten Alice Bratt med Jentene fra balletten. For denne boken fikk hun «Nytt blod – Mauritz Hansen-prisen» for beste krimdebut i 2012, og det forstår jeg godt.
Så forventningene var høye fra min side når Gapestokk kom. Og ofte er det skummelt med så høye forventninger. Men Monika skuffer ikke – tvert imot så har hun nå skrevet en enda bedre bok om Alice Bratt!!

Det ligger en skygge i bakgrunnen helt fra vi leser om bussulykken i 1986. En skygge som smyger seg gjennom hele boken, og som ikke gir oss noen klare tegn på hvem og hvorfor. Dette gir en krypende ekkel stemning, et driv og en nysgjerrighet som gjør at jeg blar og blar og blar meg videre i et forsøk på å finne svar. Og jeg trodde jeg hadde svar – ja, klart jeg hadde gjennomskuet gjerningspersonen! Men den gang ei. For å si det slik: Jeg hadde absolutt IKKE gjennomskuet gjerningspersonen før vedkommende selv viser sin identitet – til stor overraskelse.

Dette er en bok som forklarer hvorfor jeg ikke gir terningkast på bloggen min – fordi jeg leser noe jeg kanskje kunne ha gradert som en sekser, men så dukker det opp en enda bedre bok til tross for at terningen ikke har fått flere øyne!

En tanke om “Gapestokk av Monika Nordland Yndestad

  1. Denne boken var jeg så begeistret for at jeg nesten ikke turde lese din omtale. Lettet gikk det opp for meg at også du likte det du leste 🙂 Jeg vet der kommer omtaler som ikke er like begeistret som min (og din). Enig med det du skriver om terningkast. Jeg bruker jo det, og denne gangen hadde jeg lyst til å hive på et ! eller et +, men klarte å la være 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *