Frostgraven av Sonja Holterman

FrostgravenTittel: Frostgraven
Forfatter: Sonja Holterman
Utgitt på Juritzen Forlag 2014 (forventes i mars)
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Tauet presser ham mot trestammen. Det graver seg inn i magen og lager et søkk over bukselinningen. Hendene er knyttet sammen. Føttene også. Bare brystet beveger seg. Det pumper opp og ned, pusten jager inn og ut. Ikke fordi han er redd for å dø, men fordi han vil leve. Han knytter nevene og forsøker å dra dem fra hverandre. Repet graver seg gjennom den myke huden og gnisser mot senene på innsiden av håndleddene, men det løsner ikke.
[…] Skytteren står stille og peker geværmunningen mot et punkt like under haka hans. Fingrene klemmer rundt den brune kolben. Et lite klikk forteller at sikringen er fjernet.
Haka faller ned mot brystet og han stirrer ned i den nesten umerkelige senkningen i terrenget. Han kommer til å  miste livet, nå som han nettopp har funnet det. Den mye snøen som fyller hullet et par meter foran treet kommer snart til å ta imot den tunge kroppen hans.

Vi møtte Ira Torgrimsson for første gang i forfatterens debutbok, Presteskapet. Nå er hun gravid og hun vet ikke hvem faren er. Er det seriemorderen som ble satt i fengsel i Presteskapet? Eller er det den andre mannen som hun lå med den samme uken?
Hun bor alene sammen med adoptivsønnen sin, Kevin – og i vinterferien skal de får besøk av barnehjemsgutten Sondre. Men like etter at Sondre kommer, forsvinner han og Ira legger ut på leting.
Parallelt fortelles historien om den unge Peder – som under krigen i Levanger ble vitne til at folk ble skutt i Falstadskogen. Han savner Hans – og mener bestemt at han så Hans bli skutt i skogen like etter krigen. Men alle nekter, og sier at Hans reiste tilbake til Tyskland. Han blir stemplet som evneveik og tyskerunge og blir plassert på Ekne skole for evneveike gutter.

Fortid og nåtid knyttes sammen etterhvert som historien går sin gang i boka, og løsningen på dagens krimgåte kan være å finne igjen fra krigens dager…

Sonja Holterman har utviklet seg fra bok nummer en. Den var, som jeg skrev i min anmeldelse, noe treg i starten og litt vanskelig å bli fanget av historien – mens denne har spenning helt fra begynnelsen.
Dessverre havner den i en del krimromanklisjèfeller: kvinnelig journalist med et turbulent privatliv, klarer (selvfølgelig) ikke å holde seg borte fra politiets arbeid og unngår til og med å melde fra til politiet om helt vesentlige ting fordi hun tror hun vet svaret allerede… (noe som selvsagt viser seg å være feil). Dette er en bok som samler seg i mengden helt grei krim, god tidtrøyte for å slappe av med lett krim – men den gjør seg ikke spesielt bemerket i mengden krimromaner på markedet. Men det er godt å se Holtermans utviklingen innen skrivingen, og jeg ser frem til mer arbeid fra hennes side hvis utviklingen fortsetter.

En tanke om “Frostgraven av Sonja Holterman

  1. Tilbaketråkk: Sonja Holterman - presentasjon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *