Fjellgraven av Hjorth&Rosenfeldt

fjellgravenTittel: Fjellgraven 
Forfattere: Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt
Utgitt på Aschehoug 2013
Originaltittel: Fjällgraven 
Oversatt av Håvard Syvertsen 
Kilde: Bibliotekbok

Kvinnen gikk de få skrittene bort til den døde, stilte seg bredbeint over ham og siktet rolig mot mannens hode. Et skudd i tinningen tre centimenter fra det venstre øyet. Hun visste at han var død, men fyrte enda en kule inn i hodet han, noen centimeter fra den andre.
Hun stakk Berettaen i lommen og lurte på om hun skulle gjøre noe med blodet på bakken eller om hun skulle la naturen ta seg av det.

[…]
-Pappa?
Kvinnen trakk fram våpenet igjen samtidig som hun snur seg rundt. En eneste tanke fór gjennom hodet på henne.
Barn. Det skulle ikke være noe barn her.

Forlagets omtale: 
To venninner på fottur i Jämtland gjør et makabert funn. En skjeletthånd kommer til syne ved et elveleie, og det vier seg at skrenten skjuler seks lik – to av dem barn. 
Rikspolitikommisjonen blir tilkalt, og Sebastian Bergman og resten av teamet begir seg til Jämtland. To av likene er et nederlandsk par, de fire andre en ukjent familie som ingen har meldt savnet. Alt tyder på at alle har blitt drept og begravet samtidig. Og hva med den amerikanske kvinnen i leiebil som forsvant på samme tid?
   Spørsmålene er mange, det er mye som ikke stemmer, etterforskningen står i stampe. 

Jeg tror ikke at forfatterne på noe som helst tidspunkt har ment at ikke hovedpersonenes privatliv og problemer skal stå i fokus – alt tyder på at dette er en minst like viktig historie som krimgåtene vi får presentert i de forskjellige bøkene. Slik sett er denne boka også veldig bra – men samtidig ble den en liten nedtur, krimmessig. Kriminalsaken i denne boka er egentlig fullstendig uvesentlig, den spiller bare en birolle og den er ikke spesielt spennende eller egentlig noe jeg på noe tidspunkt ønsket å vite sannheten bak. Jeg forstår at en serie er en serie, og skal følge visse kronologiske hendelser med hovedpersonene – men samtidig synes jeg at det er dét som skal være bihistorien. Man skal fint kunne plukke med seg bok nummer fire i en serie, som den første, og få noe ut av den – og heller begynne fra starten for å få med helheten til personhistoriene senere. Denne boka hadde vært fullstendig meningsløs hvis jeg ikke hadde lest de to første først.
Kanskje har også forfatterne selv innsett dette, da de lar Sebastian Bergman – helt på slutten av boka uttalte ordene: «Dessuten var veien så jævla kjedelig denne gangen».

Men altså, for all del – les Sebastian Bergman-bøkene i rekkefølge – for det er utrolig bra hvis du har hele historien kronologisk – og cliffhang’erne på slutten av hver bok er jo ren tortur! Heldigvis oppdaget jeg bøkene så sent at jeg kan gå rett til neste umiddelart – men hadde jeg lest disse samtidig som de kom ut, så hadde jeg blitt halvt gal!

Konklusjon: Dere må bare se bort fra mitt innledende grufs i denne anmeldelsen – boka er IKKE dårlig, ikke på langt nær – hvis man bare altså leser alle bøkene!

Andre om boken:
Ingvar Ambjørnsen – VG
Tine Sundal – blogg
Geir Tangen – bokbloggeir
BokBloggBerit

Bøkene i rekkefølge:
Mannens om ikke var morder
Dødens disippel
Fjellgraven
Den stumme jenta
Ikke bestått

2 tanker om “Fjellgraven av Hjorth&Rosenfeldt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *