Fergen av Mats Strandberg

fergenTittel: Fergen
Forfatter: Mats Strandberg
Utgitt på Juritzen forlag 2016
Originaltittel: Färjan
Oversatt av Marianne Fjellingsdal
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

 Hun tenker på den dagen hun kommer til å se slik ut permanent. Bli en av De gamle. Tanken fyller henne med skrekk, men alternativet, å ikke å leve lenge nok, er like skremmende.
[…]
Hun holder blikket festet på vegg-til-vegg-teppet mens hun følger strømmen oppover fergen. Forsøker å fokusere, forsøker å skyve unna hundrevis av syntetiske duftstoffer som angriper nesen hennes. Under dem ligger duftene av svette, blod, hormoner, urin. Sulten hennes vokser seg sterkere. Skyver bort tvilen.
Kvinnens sønn forlater sengen og gløtter på døren til lugaren. Han myser ut i korridoren. Lyset faller på ham, avslører et ansikt tørt og skrukkete som kreppapir.

Forlagets omtale: 
Se for deg at du er midt på havet, avskjermet fra omverdenen. Det finnes ingen steer å flykte. Det finnes ingen måte å kontakte land. Og du vet ikke hvem du kan stole på…
   I Fergen blir vi kjent med både passasjerer og personalet ombord. Den ensomme gamle kvinnen og søker eventyr. Den avdankede popstjernen som leder karaokekveldene. Mannen som før har jobbet ombord, og som nå kommer tilbake for å iscenesette et spekulativt frieri. Ordensvakten som sammen med sine tre kolleger forsøker å ha kontroll på det daglige kaoset. De tolv år gamle søskenbarna som var bestevenner før en familiehemmelighet kom mellom dem. 
   Relasjoner settes på prøve. Noen er blodtørstige. Vanlige mennesker blir helter. Men det som hender denne natten, kan også lokke frem det verste i dem. Velkommen om bord på Baltic Charisma – hvis du tør…

Hmmm, jaaaaa, neeeeeei – not my cup of tea!

Baksideteksten sier lite konkret om handlingen, så nysgjerrigheten ble pirret i forhold til «fanget på en ferge», «noe går veldig galt», «det er ingen steder å rømme». Jeg hadde håpet det var en drapsmann – det var det ikke. Dette er en zombie/vampyrhistorie – og DER faller jeg helt ut. Jeg klarer ikke å ta slike forteller alvorlig, jeg klarer ikke å tro på premisset bak historien og det gir meg derfor veldig lite. At denne boken nesten mer enn angrepene og blodet og gørret, handlet mer om passasjerenes reise på fergen (som stort sett er det samme som Danskebåten), gir en såpeopera og utrolig «harry» beskrivelse av de reisende og personalet. Noe som for meg heller ikke er interessant.

De tørre flakene på guttens lepper berører huden på siden av Tomas’ hals. Kiler de hyperaktive nerveendende. Så kjenner han tennene, små og skarpe. Han rister vilt på hodet, prøver å komme seg unna.
Tennene biter gjennom huden. Smertene får det til å svartne for øynene igjen. Og lyden – LYDEN. Han kjenner guttens tunge spille over sårkantene. Den slikker forsiktig, nesten ertelystent. Blir glatt og våt av blodet hans.

Jeg skjønner at dette er en egen sjanger, til og med en veldig populær sjanger. Jeg kunne kanskje ha klart det i film/serieversjon, da jeg slapp å lage bildene selv, men jeg har aldri klart å ta denne sjangeren seriøst. Så jeg verken kan eller vil si noe om historien er god eller ikke – bare at dette er så langt vekk fra min smak at den ikke ga meg noe.

 

2 tanker om “Fergen av Mats Strandberg

  1. Leste akkurat Bokvrimmel sin begeistrede omtale, men ordet vampyr fikk meg til å sperre øynene opp. Er redd jeg er med på lag med deg når det gjelder denne her 🙂

    • Jeg tror nok at du må like (og godta) denne sjangeren for at denne boka skal falle i smak. Det er derfor jeg også presiserer at jeg ikke vil si noe om boka er bra eller ikke, da jeg ikke klarer å godta premisset for historien.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *