Elsk meg; avlogget av Gunn-Helen Øye

Elsk meg; avlogget

Forfatter: Gunn-Helen Øye
Utgitt på Juritzen Forlag 2012
Kilde: Anmeldereksemplar

 

Det tar tid å pusle sammen et menneske. Å lime sammen bitene på riktig måte. Ikke finnes det noen bruksanvisning heller, så om jeg selv har gjort det rett, vet jeg ikke. Til tider er jeg sikker på at jeg kan høre det rasle i glemte biter som har sunket ned i føttene mine, og som knuses under skoene når jeg går. Men på en eller annen måte er jeg blitt hel igjen. Kanskje med tusen arr, men allikevel som en hel vase, klar til å fylles med nye blomster.

Helena blir forlatt av sin mann, Karl etter 20 års samliv. Han har truffet en annen, yngre kvinne og flytter til København med henne. Samtidig flytter sønnen ut for å studere og Helenas verden faller i grus. Hun har identifisert seg som kone og mor i 20 år, og vet ikke lenger hva hun er.
Etter ett år med sorg, terapi og ensomhet er hun klar til å begynne på nytt og forsøker å skaffe seg en kjæreste via nettdating. I begynnelsen er hun veldig skeptisk, men så våkner jaktinstinktet og hun begynner å oppføre seg som en hunntiger. Hun kaser seg over de mange ledige mennene og dette fører til en rekke oppturer – men også mange skuffelser. Samtidig begynner hun å føle en avhengighet til jakten og har problemer med å logge seg av datingsidene.

Boka er en underholdende hverdagshistorie som tar for seg de utfordringer det teknologiske samfunnet utsetter oss for. Hvem er de menneskene vi treffer på nett, de som skjuler seg bak anonyme kallenavn og som bare viser oss den redigerte siden av seg selv? Den viser oss både de positive og negative sidene ved nettdating – hvor man kan treffe flotte mennesker som kan gjøre en forskjell i livene våre, men også de kyniske menneskene som bare er ute etter sex eller penger. Boken kan slik sett stå som en advarsel om at vi må passe oss, og ikke naivt gå rett inn i en nettverden og tro at vi møter sannheten.

Jeg koste meg mens jeg leste boka, den er lettlest og språket flyter godt. Slutten irriterer meg litt, men jeg regner med at det er forfatterens intensjon at leseren selv kan konkludere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *